Fiskeridirektoratet og Justervesenet har som en oppfølging av fiskerikontrollutvalgets anbefalinger (NOU 2019:21 Framtidens fiskerikontroll) lagt frem forslag om krav til bruk av automatiske vekter samt gjennomgående automatiske veiesystemer i fiskerinæringen ved landing av fisk.
Rigide krav til fiskeindustrien vil ikke bare føre til problemer for flåteleddet. Selv med dispensasjon for mindre mottaksanlegg frykter vi i Nordland Fylkes Fiskarlag at dette vil medføre at mindre fiskemottak ikke vil ha økonomisk ryggrad til å bære disse utgiftene som er forbundet med innkjøp av nye veiesystemer. Dette vil i så fall bety at det blir stadig lengre mellom fiskebrukene, og det vil bli den minste flåten som blir skadelidende, da denne er avhengig av å levere fangsten lokalt. I tillegg vil dette også ha store konsekvenser for de enkelte lokalsamfunnene der fiskebrukene er etablert, vi kan da spesielt nevne de små mottaksstasjonene nedover Salten, Steigen og ikke minst Helgeland – der vår nye fiskeri- og havminister har sitt opphav.
Fiskeridirektoratet fremmer også forslag om at det også må iverksettes prosesser for å rydde i praksisen rundt bruk «heimfararfisk/kokfisk» – dette for å sikre at som fiskes i ervervssammenheng faktisk blir ført i ressursregnskapet og kvoteavregnes.
At fiskere tar «heimfararfisk/kokfisk» er en lang tradisjon. Denne fisken blir ikke belastet kvoten i dag, men hver fisker blir hvert år beskattet av denne ordningen. Vi kan ikke si annet enn at vi føler på oppgitthet over direktoratet i denne sammenheng, da dette forslaget vil føre til enda mer byråkrati. Dette ser mer ut som en tåkeleggingstaktikk fra direktoratets side, da forslaget om kokfisk er så hinsides all fornuft at all reaksjon kommer på dette forslaget. Dette vil igjen føre til at det virkelige problemet med resten av forskriften ikke kommer tilstrekkelig frem i lyset.
Vi er enige i at norsk fiskerinæring har et stykke vei å gå før en kan erklære at den er 100 prosent uten større eller mindre feilskjær, men det er samtidig viktig å ha et regelverk som er mulig å etterleve og som ikke gjør fiskerne til forbrytere i det øyeblikket en kaster loss og går ut på havet. Det er begredelig at vi som har dette til næring skal kvoteavregnes på kokfisk, mens turistfiskere og fritidsfiskere skal få ture frem med den største selvfølgelighet. Svart omsetning av fisk er allerede forbudt, om det er dette direktoratet er redde for.
Vårt hovedinntrykk når det kommer til forslagene som nevnes i NOU 2019:21 er at det legges opp til kontrollrutiner som er mer egnet til å ta livet av fiskerinæringen både på sjø og land, enn til å forhindre at det skal forekomme ulovligheter. Vi undres derfor på om utvalget har forstått at en nå vil få et kontrollregime som blir helt umulig å forholde seg til.
Vi kan ikke annet enn å håpe på at vår nye fiskeri- og havminister Bjørn Skjæran er våken, og dermed ser hvor ødeleggende denne vektforskriften er for de minste – både på land og sjø.
