Dessverre – og til skam for oss menn – er det kommet en ny sak i media om seksuell trakassering av kvinner i fiskerinæringa.
FNs bærekraftsmål nr. 5 og samfunnskontrakt:
Vår fiskerinæring bærer hatten av å være ledende i verden på de fleste områder. Vi vil være best på produktivitet og kvalitet og vi vil så gjerne vise utad at vi oppfyller alle FNs bærekraftsmål relatert til fiskeriene.
Det er en selvfølge i det norske samfunn, men kan ikke gjentas ofte nok: Det er en grunnleggende rettighet for oss å kunne leve et fritt liv uten vold og diskriminering.
Det norske samfunn forventer derfor at enhver fisker, som har fått eksklusive rettigheter til å høste av fellesskapets ressurser gjennom deltakerloven, gjør det på en måte som både ivaretar et forsvarlig arbeidsmiljø med likestilling og ansvarsfull håndtering av fellesskapets fiskeressurser. Kontrakten forplikter.
Omdømme:
Vi forventer at alle etterlever disse enkle, men grunnleggende kjørereglene gjennom å vise gjensidig respekt for hverandre uansett kvalifikasjoner eller kjønn (og vi kan for ordens skyld tilføye nasjonalitet, hudfarge, etc.). Vi forteller til hele verden at vi er stolte av å ha kvinnelige redere, styreledere, skippere, flåte-/anleggssjefer i hele sektoren både i oppdrettsnæringa og fiskeri, fabrikksjefer, fiskere, stuerter, etc. Vi liker å framstille vår næring og nasjon med at alle har samme verdi og er like viktige for å bygge vårt fantastiske velferdssamfunn. Og det vil garantert ikke skade vårt omdømme som fiskerinasjon om vi kan være først ute i verden med fullstendig likestilling i denne viktige næringen.
Omstilling i utdanning:
Vi er så heldige at vi har fått se store endringer i vår studentmasse på Norges fiskerihøgskole gjennom de siste 20–25 årene. Stadig flere kvinner søker seg til utdannelser innen fiskeri og havbruksvitenskap.
Dette har gitt en mannsdominert utdanning et skikkelig leggspark og inspirasjon til å utvikle og forbedre studieprogrammene og omgangstonen. Når det gjelder kunnskaper, og evne til å sette seg inn i teoretiske problemstillinger i fiskerinæringa, så står selvsagt begge kjønn likestilt.
For eksempel i en faggruppe som omhandler noe så håndgripelig som fiskeriteknologi tilsettes det for tiden flest kvinnelige doktorgradsstudenter. Denne utviklingen gir oss viktige faglige tilskudd, men blir også lagt merke til og heiet fram i internasjonale fora som ICES og FAO. Omstilling og respekt for hverandre er nøkkelen til godt arbeidsmiljø og produktiv samhandling.
Kvinner i fiskeri:
Vi har gjennom mange år sett jenter/kvinner i arbeid på egne fartøy, som mannskap på fiskebåter og på forskningsfartøy. Alle som en har de stått på og utført sitt arbeid nøyaktig og pliktoppfyllende. Det skal det stå respekt av.
Og unge kvinner skal selvsagt ikke måtte tåle og utsettes for nedsettende omtale, ubehøvlet tiltale eller utålelig kjønnsdiskriminering.
I mange fiskerinasjoner rundt om i verden bidrar kvinner i alle deler av verdikjeden; fra forretningsførere og direktører i familieselskaper til det å binde nett på tradisjonelt vis, bøting av skadde redskaper og produksjon av nye fiskeredskaper som not og trål.
Men det er særlig i Norden vi ser at jenter integreres mer og mer i fiskeryrket. La oss heie disse stolte fiskerne fram og takke dem for at de bringer en ny dimensjon inn i et tradisjonelt mannsdominert yrke. Heldigvis er vi kommet lenger i oppdrettsnæringen når det gjelder kvinneandel og kan håpe at den tradisjonelle fiskerinæringen vil utvikles i samme retning.
Etikk og refleksjon:
Vi vil mene at nesten alle fiskere er som folk flest og oppfører seg ordentlig sammen med andre. Det er velkjent at flere rederier og skippere lar etikk og folkeskikk være et absolutt krav ute på havet. Det skulle ellers bare mangle!
Men likevel, det finnes dessverre unntak. Det er nesten ikke til å tro hva Susanne Mortensen har beskrevet i media det siste, om ufordragelig oppførsel og holdninger blant mannlige fiskere.
Jammen er det ei tøff dame som står fram og stiller seg for «høgg» med sine historier. En gang for alle til gutter og menn som dette gjelder: Trakassering av kvinner er totalt uakseptabelt. Og dersom det ikke nytte å appellere til sunn fornuft, så må vi som samfunn vurdere å ta i bruk sterkere virkemidler; avskilting av fiskefartøy og tap av fangstrettigheter.
Vi bør ha som målsetning å bli verdensledende på likestilling og respekt også for de som har havet som arbeidsplass. Det betyr at vi må ta inn over oss og forstå hva FN bærekraftsmål nr. 5 – full likestilling mellom kjønnene – vil innebære for skippere og fiskere på norske fartøy.
Kvinner skal føle seg trygge i fiskerinæringa. Og vi håper at det vil komme stadig flere modige og dyktige kvinner som ønsker å bidra enda sterkere til å fremme norske fiskerier. Takk til deg Susanne Mortensen for ditt modige innlegg om kolleger på havet som dessverre ikke har forstått sin rolle!
