Vi eksporterer i dag sjømat til 150 land. Da pandemien rammet, tok hele næringen utfordringene på strak arm og fant løsninger for å få norsk sjømat ut i verden.
I 2020 endte eksporten av norsk sjømat på nær 106 milliarder kroner, det nest høyeste nivået i historien, og vi ligger godt an til å passere dette nivået i år. Det vitner om en næring full av fremoverlente folk.
Utvikling langs flere akser
En rekke milepæler er nådd gjennom denne regjeringsperioden. Etter brexit var det svært viktig å få på plass frihandelsavtalen med Storbritannia, som er et av våre største markeder utenom EU.
Forhandlingene kom i havn før sommeren og avtalen vil ha stor betydning for hele den norske sjømatnæringen. I inneværende år har vi også etablert Eksportstrategirådet, som i tett samarbeid med næringslivet og virkemiddelapparatet, skal utarbeide noen større, utvalgte, strategiske eksportsatsinger.
Satsingen på forskning, innovasjon og teknologiutvikling har gjort Norge til en ledende havbruksnasjon. For regjeringen har det vært viktig å legge til rette for at denne utviklingen skjer langs flere akser.
Åpne merder på kysten, delvis lukkede anlegg på skjermede lokaliteter, oppdrett på land og havbruk til havs. Om kort tid skal vi sende ut et forslag på høring om etablering av en ny ordning for tildeling av miljøteknologitillatelser i lakseoppdrett. Med andre ord; en rekke spennende prosjekter er på gang.
Dette vil ikke bare være av stor betydning for vår egen havbruksnæring, men også for hele kjeden av leverandørindustri.
Bedre til rette for vekst
Bærekraft er nøkkelen til videre vekst for havbruksnæringen. Det såkalte trafikklyssystemet, der kysten ble delt inn i 13 produksjonsområder, ble innført i 2015. Hensikten var å legge bedre til rette for vekst og gi større forutsigbarhet for både næringen og forvaltningen, samtidig som hensynet til bærekraft ivaretas.
Engasjementet for bærekraftig vekst fulgte vi også opp da vi i juli i år lanserte regjeringens nye havbruksstrategi. Den korte versjonen er at potensialet er stort. Hovedmålet er å øke veksten innenfor bærekraftige rammer. Viktige områder i strategien er hensynet til fiskehelse og fiskevelferd, klima og miljø, blant annet behovet for bærekraftige fôrressurser.
For regjeringen har det vært viktig å bidra til at mer av verdiskapingen fra havbruksnæringen kommer lokalsamfunnene til gode. Gjennom havbruksfondet gjennomførte vi i fjor en endring i fordelingen av inntektene fra tildeling av nye oppdrettstillatelser. Dette, samt innføringen av en produksjonsavgift, sikrer kommunene betydelige inntekter. Regjeringen vil innen kort tid nedsette et utvalg som skal vurdere et mer helhetlig tillatelsessystem.
Et nytt kvotesystem
Innen fiskerinæringen har vi lyktes med bærekraftig forvaltning av fiskeressursene og lagt til rette for at fiskeflåten kan oppnå god lønnsomhet. For å bidra til en kraftfull fiskerinæring også i fremtiden, med stabile rammebetingelser og lønnsom drift, var det viktig for regjeringen å få på plass et nytt kvotesystem.
Tiltakene som Stortinget sluttet seg til vil bidra til et enklere, mer fleksibelt og et mer effektivt system for fiskerinæringen. En rekke av tiltakene er allerede fulgt opp og flere er i prosess.
Vi har også satt ned et utvalg for grønn omstilling og økt konkurransekraft i fiskeindustrien. Det innebærer også å foreslå tiltak som kan bidra til økt bearbeiding av bærekraftige sjømatprodukter i Norge.
Skal vi opprettholde norsk fiskerinærings konkurransekraft, og sikre at næringen er en attraktiv arbeidsplass også i fremtiden, må fiskerinæringen være i stand til å tiltrekke seg unge mennesker, både kvinner og menn.
Kvinner og unge fiskere
I august la vi frem likestillingsstrategien for å få flere kvinner inn i fiskerinæringen. Et av de viktigste funnene i arbeidet med strategien er at vi må jobbe med å skape positive holdninger til kvinner som fiskere.
Vi må bli enda flinkere til å få frem budskapet om at kvinner er sterkt ønsket inn i næringen. Det er et felles ansvar.
Regjeringen har også iverksatt flere tiltak for å gjøre fiskerinæringen mer attraktiv for alle unge som vil velge havets spiskammer som levevei. Unge fiskere kan benytte seg av den frie adgangen til åpen gruppe for å kunne etablere seg som fartøyeiere, og senere ta steget opp i lukket gruppe.
Fra og med 2021 har fartøy eid av fiskere under 30 år, som fisker i åpen gruppe, fått et alderstillegg på 4 tonn torsk. Vi har også videreført ungdomsfiskeordningen i 2021 i samme omfang som tidligere, og i tillegg styrket ordningen med å avsette 30 tonn kongekrabbe for 2021.
I tillegg foreslår vi å sette av 2 millioner kroner i statsbudsjettet for 2022 til en ny, nasjonal ordning kalt Gamvik-ordningen, som bygger på Gamvik kommunes prosjekt hvor unge får mulighet til å få innblikk i et spennende yrke, gjennom sommerjobb som fisker.
Fiskerikriminalitet
Høyt oppe på regjeringens prioriteringsliste står også kampen mot fiskerikriminalitet. Vi har styrket kontrollarbeidet i fiskerinæringen. Det er viktig for å sikre rettferdig konkurranse og en levedyktig, seriøs fiskeindustri.
Som igjen er forutsetningen for arbeid og aktivitet langs hele kysten.
Regjeringen har drevet en aktiv fiskeri- og havbrukspolitikk for å øke veksten innenfor bærekraftige rammer. Vår blå næring står i dag sterkt rustet for fremtiden.
Jeg ønsker ny politisk ledelse lykke til på neste etappe. Høyre vil være et konstruktivt opposisjonsparti i fiskeri- og havbrukspolitikken og vektlegge stabilitet og forutsigbarhet for en av våre viktigste fremtidsnæringer.
«So long, and thanks for all the fish!»
