Norge eksporterte 257.600 tonn makrell til en verdi av 3,8 milliarder kroner i årets ni første måneder, noe som er en økning i volum på 89 prosent, sammenlignet med samme periode i fjor. Det melder Norge sjømatråd tirsdag.
Verdien økte med 1,4 milliarder kroner, eller 59 prosent, sammenlignet med samme periode i fjor.
Kina, Japan og Sør-Korea har vært største markeder for norsk makrell.
Større kvote og fangster
Vanligvis starter høstsesongen på makrell i slutten av september/begynnelsen av oktober, men i år dro flåten i gang allerede i august. Bakgrunnen er manglende soneadgang til britisk sone. I tillegg er årets kvote på makrell satt kraftig opp.
- Større kvote og store fangster av makrell i norsk farvann tidligere i sesongen og god etterspørsel er forklaringen på rekordtallene for august, september og så langt i år, sier Jan Eirik Johnsen, ansvarlig for pelagiske arter i Norges sjømatråd, i en pressemelding.
Sjømatrådet viser til at etterspørselen etter makrell har økt under pandemien og er god i de fleste markedene.
- Også i Japan, som er vårt viktigste makrellmarked, har konsumet av norsk makrell økt. Japanerne er nå aktive i Norge for å sikre seg nok høykvalitetsmakrell slik at de har på lager frem til neste sesong, sier Norges sjømatråds utsending til Japan og Sør-Korea, Johan Kvalheim.
September ble også en svært god måned for makrelleksporten:
- Det ble eksportert 95 800 tonn makrell til en verdi av 1,3 milliarder kroner
- Det er en økning i volum på 1 449 prosent
- Verdien økte med 1,2 milliarder kroner, eller 1 212 prosent, sammenlignet med september i fjor
Volumøkning på sild
Tallene fra Sjømatrådet viser en liten økning for sildeeksporten. I løpet av årets ni første måneder, ble det eksportert 206 400 tonn sild til en verdi av 2,4 milliarder kroner. Det er en økning i volum på 2 prosent
Verdien falt med 206 millioner kroner, eller 2 prosent, sammenlignet med samme periode i fjor. Polen, Litauen og Tyskland har vært de viktigste direkte-eksportmarkedene for norsk sild
Sildeeksporten så langt i år er omtrent på nivå med 2020, som var et godt år, viser Sjømatrådet til.
- Med en solid økning i kvoten på norsk vårgytende sild (NVG) var det forventet at prisene ville komme under press, men etterspørselen i markedene, som vi så økte som et resultat av pandemien, har bidratt til å holde prisene oppe, sier Johnsen.
I markeder som Tyskland og Polen ser Sjømatrådet at pandemieffekten er i ferd med å svekke seg, og konsumet av sild har normalisert seg på nivået før pandemien.
- Den økte kvoten for NVG-sild og mye sild av små størrelse i første kvartal har gjort at eksporten av hel fryst sild har økt sammenlignet med filet. Dette har bidratt til at verdien har falt med 2 prosent, selv om prisene på hel fryst og fillet har økt og eksportvolumet har økt med 2 prosent, sier Johnsen.
I september var det en nedgang i både volum og verdi av sildeeksporten:
- Det ble eksportert 14 700 tonn sild til en verdi av 246 millioner kroner
- Det er en volumnedgang på 18 prosent
- Verdien falt med 83 millioner kroner, eller 25 prosent, sammenlignet med september i fjor
