På leserbrevsidene til Fiskeribladet pågår det en debatt om kvoter bør flyttes fra trålere og havgående kystfiskefartøyer til den mindre kystflåten. Sågar til åpen gruppe, som Arbeiderpartiets fiskeripolitiske talsperson, Cecilie Myrseth, har tatt til orde for.
Dette er ikke en ny debatt, men en fortsettelse på debatten knyttet til stortingsmeldingen om et fremtidig kvotesystem. En melding som ble dømt nord og ned, både av fiskere og politikere i opposisjon, men som likevel ble trumfet igjennom av regjeringspartiene med støtte av Fremskrittspartiet. I luften hang spørsmålene om hvordan det fremtidige kvotesystemet egentlig skal se ut, og noe klokere har ikke næringen blitt siden.
Partiene på blå side sikret flertall for en ny inndeling av kystfiskeflåten etter faktisk lengde, og vedtatt en sammenslåing av ringnot og pelagisk trål, og av sei- og torsketrålere. De to sistnevnte sammenslåingene er mindre kontroversiell enn overgangen til faktisk lengde i kystflåten, men står overfor samme ubesvarte spørsmål. Hvem skal sitte med gevinstene av struktureringen?
Verken de rødgrønne eller de blå har noe godt svar på dette spørsmålet. I valgkampen gir talspersonene for partiene sprikende svar på om de vil fordele gevinsten på grunnkvotene, eller om de også vil la de som har strukturert, få beholde noe. De blå er mest tilhenger av at noe skal beholdes, mens de rødgrønne svarer alt fra å fordele på grunnkvote, eller omfordele hele gevinsten.
Det er til syvende og sist et politisk spørsmål å fordele strukturgevinsten. Det kan være greit å få alternativene bedre utredet, slik Ap vil med å varsle en kvotemelding 2.0. Men uansett hvordan det gjøres, vil noen bli sinte. Fordelingen av strukturgevinsten gir imidlertid politikerne en gyllen anledning til å omfordele kvoter. Den beslutningen bør tas raskt, da mange fiskere nå ikke tør å legge fremtidige planer av frykt for hva som skal skje.
Debatten om å «ta» fra trål til kyst er en avsporing i den langt viktigere debatten om fordelingen av strukturgevinsten innad i gruppene. Alle partiene har forpliktet seg til å la fordelingen av kvotene ligge fast mellom flåtegruppene. Kvoten til åpen gruppe beregnes nå av nasjonal kvote, men «tas» ikke fra toppen. Men det er ikke her de store endringene kan komme. Det er en avklaring på fordelingen av strukturgevinsten politikerne må levere på.
