Tirsdag morgen melder fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen (H) at regjeringen vil lansere en ny tillatelsesordning for lakseoppdrett. Nyheten blir presentert på Aqua Nor, en stor havbruksmesse som arrangeres i Nidarøhallen i Trondheim denne uken.

– Vi har naturgitte fortrinn for å produsere mer sunn sjømat som verden trenger. Derfor foreslår vi en ordning med nye miljøvennlige tillatelser som gir næringen mulighet til å ta i bruk nye områder og utvikle ny teknologi for å produsere mer sjømat, sier Ingebrigtsen.

Maks ti tillatelser

I den nye ordningen, som nå skal på høring, er det foreslått at det maksimalt kan tildeles tillatelser på 15.000 tonn. Hver søker kan maksimalt få ti tillatelser.

Veksten gjennom denne ordningen kommer i tillegg til det såkalte trafikklyssystemet.

Det legges tre objektive kriterier til grunn:

  • Null utslipp av egg og frittsvømmende stadier av lakselus.
  • Minimum 60 prosent oppsamling av slam.
  • Det vil også stilles krav til rømningssikkerhet

– I praksis betyr det kystnære, lukkede anlegg. Men det er med dagens teknologi. Vi kan ikke utelukke at det kommer andre løsninger, sier Ingebrigtsen til DN.

Han poengterer at de ikke vil tvinge noen inn i lukkede merder.

– Fortsatt vil åpne merder i sjø være ryggraden i norsk havbruksnæring i mange år.

Ber om innspill til betaling

Det er ikke avgjort hvordan aktørene skal betale for disse tillatelsene.

Departementet skisserer to alternativer;

  • Tillatelsene tildeles på auksjon etter en prekvalifiseringskonkurranse.
  • Det andre alternativet er at det tildeles tillatelser til de beste konseptene i en innovasjonskonkurranse. Søker vil kunne oppnå innovasjonspoeng for løsninger som går ut over minimumskravene når det gjelder slam. Det vil også være mulig å få innovasjonspoeng for oppnåelse av andre forhåndssatte miljøkriterier, dette vil departementet komme tilbake til i høringsbrevet. Vederlaget for tillatelsene vil bli satt med utgangspunkt i auksjonsprisene som er oppnådd i forbindelse med ordinære kapasitetsjusteringer, men med et rimelig fradrag

Det er heller ikke fastsatt om disse tillatelsene vil bli tidsbegrenset eller ikke. Uavhengig av det, vil det bli en ordning slik at en oppdretter som bryter vilkårene i tillatelsene vil få reaksjoner i form av sanksjoner eller i ytterste konsekvens tilbaketrekking.

Har hintet om det tidligere

Allerede i desember hintet Ingebrigtsen om at det kunne komme en ny runde med slike tillatelser.

– Vi ser på mulighetene for en ny type tillatelser som kan bidra til å løse utfordringer med lus, rømming og utslipp, sa han til IntraFish da.

Statsråden var da tydelig på at kriteriene i en eventuell ny ordning ville bli langt tydeligere enn på den forrige. Han var særlig oppgitt over kravet til «betydelig innovasjon».

– Det har skapt store utfordringer med saksbehandlingen. Hva er egentlig «betydelig innovasjon»? Det er jo 99 prosent skjønn, sa Ingebrigtsen.

Svært populær, men omstridt ordning

Det var daværende fiskeriminister Elisabeth Aspaker (H) som lanserte de såkalte utviklingstillatelsene, tilbake i 2015. Dette var en ordning hvor en ga gratis laksekonsesjoner til prosjekter som skulle løse flere av miljø- og arealutfordringene i næringen.

Interessen for utviklingstillatelsene ble enorm, og langt større enn hva politikerne hadde sett for seg. Det kom inn hele 104 søknader i løpet av de to årene en kunne søke. Søknadene var både fra etablerte aktører (noen av dem hadde flere ulike konsepter) og nye aktører i inn- og utland.

Søknadene var så mange og så omfattende at Fiskeridirektoratet måtte ansette en rekke nye saksbehandlere (jurister, ingeniører og økonomer) for å behandle dem.

Mange av prosjektene fikk helt eller delvis avslag, og de fleste av dem påklaget avslagene. I dag, fire år etter ordningen lukket for søknader, er fortsatt ikke alle søknadene endelig klagebehandlet.

23 prosjekter har fått utviklingstillatelser

Så langt har 23 prosjekter fått tildelt en eller flere konsesjoner etter den gamle ordningen. Blant dem er Salmar som fikk åtte tillatelser til havmerden sin, Nordlaks med 21 tillatelser til to Havfarmer og Norway Royal Salmon (NRS) som fikk åtte tillatelser til merdkonseptet «Arctic Offshore Farming».

Mens en ordinær laksekonsesjon koster nær 150-200 millioner kroner på auksjon, kan utviklingstillatelsene konverteres til ordinære tillatelser for 10 millioner kroner stykket. Samtidig er investeringene i ny teknologi store.

Flere har fryktet at den gamle ordningen vil gi store, dyre konstruksjoner som egentlig ikke har livets rett om det ikke var for de rimelige konsesjonene.

– Dersom innovasjonssubsidier først og fremst resulterer i kostbare luftslott som ikke egentlig løser problemene i norske fjorder – da treffer ikke politikken som den skal, skrev forskere ved Fridtjof Nansens Institutt i en kronikk i DN. Kronikken hadde overskriften «Kostbare luftslott i laksebransjen».

Også Menon Economics har evaluert den gamle ordningen, på oppdrag fra departementet. I rapporten skrev Menon at det var flere svakheter med ordningen, men at det var for tidlig å si om den har ført til faktiske virkninger på miljøstand og arealtilgang, siden få prosjekter er gjennomført. Analysebyrået kom med anbefalinger om en justert ordning, som nå altså regjeringen delvis har tatt til følge.