Ute er det gruveselskapet som ikke håndterer mikset avfall som en sekundærressurs, arbeider for å minimalisere mengde avfall og beskytter natur og miljø. Det betyr at det må opprettes et kontrollerbart deponi på land som behandles som en ressurs og ikke som mikset avfall som dumpes i fjorden.
Sirkulærøkonomien kan redusere de negative virkningene av utvinning og bruk av ressurser på miljøet betydelig og bidrar til å gjenopprette biologisk mangfold og naturkapital. EU har satt sirkulærøkonomien meget høy opp på sin dagsorden- og støtter sirkulærøkonomiske tiltak.
Europakommisjonen viser også til at sirkulærøkonomien bidrar til ekstra arbeidsplasser. Politikerne har et ansvar for at gruvepraksisen er forenlig med sirkulærøkonomiens retningsvalg.
Ikke-priset
Norsk konsekvensutredning (KU) gjennomføres etter håndbøker utarbeidet av Statens vegvesens håndbok 140 og V172: Konsekvensanalyser.
Metoden går ut på å vurdere et naturelement med hensyn til ikke-priset verdi og omfang av en påvirkning. De samlede resultater settes opp i en konsekvensliste der også samfunnsnytten legges inn. I denne sammenligningen kommer vanligvis natur og miljø dårligst ut. Dette kan tyde på at samfunnsnytten er overpriset eller verdien av natur og økosystemtjenester er kraftig undervurdert.
Risikovurdering av en påvirkning for arter og økosystem mangler i slike utredninger. Konsekvensanalysen at natur og miljø verdisettes og vurderes etter en ikke-prissatt skala fra «liten» til «stor», og omfang av påvirkningen fra tiltaket etter en skala fra «stor negativt» til «stor positivt».
Mange trusler
Verdisetting og vurdering av påvirkning er subjektiv da objektive kriterier utenom rødlistestatus mangler. Dette betyr i praksis at konsekvens for natur og miljø aldri oppnår «meget stor negative konsekvens», men vanligvis vurderes midt på treet. Metodikken har derved en innebygget systemisk feil som i de aller fleste tilfeller går i disfavør av natur og miljø.
Naturen er under press og står overfor mange trusler knyttet til menneskelig aktivitet. En rik og mangfoldig natur er kritisk viktig for økonomi, samfunn og livskvalitet for kommende generasjoner.
Utlekking av kobber til vannet fra overflaten av deponi i Repparfjorden vil være en langsom prosess, men mange utelater vurderinger om en mulig bioakkumulering av metaller ut fra at biologiske organismer spiser metallholdige mineralpartikler som for eksempel dyreplankton av typen hoppekreps, blant annet raudåte, eller børstemark som lever av å spise sediment i sin jakt på organisk materiale.
Ikke ødelegg miljøet
Jeg kan ikke se at påstander om utlekking vurderer effekten av vekten av de deponerte massene mens deponeringen pågår. I Frænfjorden er det påvist såkalte «pock marks» i randen av deponiet, der porevann presses ut på grunn av stadig økende vekt av deponiet så lenge deponering pågår. Porevannet vil ha høyere konsentrasjon av metaller.
Deponeringen av gruveslam i Repparfjorden 1972 og 1978 kan fremdeles spores kjemisk i overflatesedimentene i indre del av fjorden. Den gang ble det dumpet mindre enn en tidel av det som kan deponeres med dagens tillatelse. Havforskningsinstituttet har vurdert dumping av gruveavfall i norske fjorder.
Det er kun en vei å gå: «Kontrollerbare deponi på land som følger EUs tidsriktige sirkulærøkonomiske prinsipper». Norge skal ikke ødelegge miljøet i miljøets navn!
