SV vil forby all sjødeponi. Unge fiskere vil beholde fiskerik fjord.

«Gruveslam er Norges skam!», «Tiden for sjødeponi er over». Parolene mot sjødeponi hang løst under valgkampmøte i bygda Vevring i Sunnfjord torsdag. Mellom 150 og 200 mennesker hadde møtt opp i den lille bygda for å høre hva politikerne mener om å dumpe gruvemasser.

Nordic Mining vil ta i bruk dagbrudd for å utvinne rutil og granat i Engebøfjellet. Planen er å dumpe restmassene i et deponiområde som vil dekke store deler av fjorden som omkranser den lille bygda.

Tror på fiskeryrket

Saken har pågått i over ti år. Like lenge har Naturvernforbundet jobbet imot sjødeponi. De har stilt spørsmål ved hele prosjektet, og klaget på tillatelser som er gitt.

For å vise hvor stort deponiområdet er, inviterte Naturvernforbundet til båttur om bord på veteranbåten «Atløy». Fire unge, lokale fiskere kom også for å vise sin motstand mot å bruke deres arbeidsplass til å avfallsplass.

– Vi er veldig imot dumpingplanene. Gruvedrift er greit, men det må kunne gå an å finne andre løsninger enn å dumpe restmassene i en fiskerik fjord, sier Håkon Selvik om bord på «Kystbas» sammen med to yngre brødre.

I fjorden, som er en nasjonal laksefjord, finnes mange rødlistede arter, inkludert Vestlandets tredje største gyteplass for den rødlistede kysttorsken.

Yngstemann om bord i «Kystbas» er 16 år gamle Håvard Nymoen Selvik. Han skal begynne på Fiske og fangst-linjen på videregående skole i høst, og alle tre brødrene har holdt på med fiske siden de var små.

– Vi har tro på framtiden for fiskeryrket, men ikke på gruvedumping i sjø, sier eldstemann.

Fortidens løsninger

Det har heller ikke SVs partileder Audun Lysbakken tro på. Men hva skal til for at SV skal få stoppet sjødeponiet etter valget, når de ikke klarte det da de hadde miljøvernministeren i 2012–2013?

– Nei, vi fikk ikke stoppet det da vi var i regjering, men det har skjedd mye siden den gang. Nå vet vi at det er mulig å utvinne metallene uten sjødeponi. Vi må ikke henge fast i fortidens løsninger. SV ønsker å forby gruvedumping i alle norske fjorder og dette er en veldig viktig miljøsak for oss. Vi må ut av diskusjonen der vi må velge mellom natur og arbeidsplasser, sier Lysbakken.

Han ønsker ny behandling av utslippstillatelsen.

– Tiden jobber med oss

Klagesaken på utslippstillatelsen ligger på bordet til miljøvernminister Sveinung Rotevatn (V). Han har tidligere uttalt sterk motstand mot sjødeponiet, men møtte ikke i Vevring under dette valgkampmøtet. I stedet kom Alfred Bjørlo, Venstres førstekandidat for Sogn og Fjordane. Men hva betyr det egentlig å være imot sjødeponi, når man ikke får gjort noe i regjering?

– Jeg er helt på linje med SV i denne saken, sier Bjørlo.

– Jeg har hele tiden ment at sjødeponi er noe som hører fortiden til. Hvis vi kommer i regjering, vil vi sørge for at det ikke blir gitt noen nye tillatelser. Denne tillatelsene var gitt før vi kom i regjering, sier han.

– Men dere kan behandle klagesaken som ligger hos Venstres miljøvernminister, og som har ligget der i nøyaktig ett år?

– Jeg tenker det er et godt tegn at denne klagesaken tar lang tid. Det er mulig å stoppe dumpingplanene og det finnes reelle alternativ. Venstre går inn for gruvedrift uten sjødeponi, sier Bjørlo.

Sterkt møte

«Atløy» glir sakte gjennom en blikkstille fjord. Engebøfjellet, hvor de verdifulle mineralene ligger, speiler seg i vannflaten. Natur og Ungdom har samlet seg i småbåter. «Nei til drit i norske fjorder», ropes det fra den ene båten. «La fjorden leve», kommer det som et ekko fra den andre.

Det gjør inntrykk.

– Det er sterkt å komme hit, sier Emma Berge Ness, stortingskandidat og politisk nestleder i Senterungdommen i Sogn og Fjordane.

– Jeg har ikke faglig kunnskap til å vurdere avgjørelsene som er gjort, men jeg har tillit til forvaltningen som har gitt utslippstillatelse, sier Ness.

Det samme sier Elias Eide, fylkesleder i Sogn og Fjordane for Unge Høyre.

– Miljødirektoratet har sagt at sjødeponi er mer gunstig enn landeponi. Bellona har sagt at landdeponi er bedre enn sjødeponi, men det skal være streng kontroll med deponiet, som må følges, sier han.

Miljødirektoratets anbefaling

Den faglige anbefalingen de to politikerne viser til, har en litt spesiell historie. Først frarådet Miljødirektoratet sjødeponi av miljøhensyn. Deretter ble de bedt av regjeringen om å også gjøre en samfunnsmessig nyttevurdering av prosjektet. Da endte de opp med å anbefale sjødeponi, som ble gitt.

– En klar instruks fra Erna Solberg og en ny praksis at politikerne presser et fagdirektorat til å fatte slike vedtak, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.

Det er dette vedtaket som gjør at partiene Høyre, Sp og KrF fremdeles sier ja til sjødeponi.

– Jeg har hele tiden sagt at jeg er imot sjødeponi, sier Tore Storehaug, stortingsrepresentant for KrF:

– Jeg er fra en fiskerslekt og kommer til å bli fisker selv en gang. Det er mulig å tenke seg om en gang til og se på andre løsninger, sier han.

Forutsigbarhet for hvem?

Torbjørn Vereide, Aps førstekandidat for Sogn og Fjordane, sier partiet lokalt ikke ønsker sjødeponi, men sentralt har Ap gitt tillatelse.

– Jeg erkjenner at vi ikke får snudd dette over natta, men jeg er innstilt på å gjøre det jeg kan for å stoppe det. Høye dumpingavgifter er en vei å gå. Jeg ønsker gruvedrift uten dumping i sjø.

«Atløy» legger til kai igjen. Natur og Ungdom og bygdas yngste generasjon stiller med plakater. Og midt på kaien er det dekket til «fjordbord» for å vise hvor fiskerik fjorden er. Ikke alt på dagens bord er fisket lokalt, men artene finnes der.

– Det snakkes om forutsigbarhet for de som har valgt å investere i gruveprosjektet. Men hva med forutsigbarheten til de som allerede har jobber her, og de som bor her? Vi har heller ingen arbeidsledighet, sier Anne Line Thingnes Førsund, leder i Naturvernforbundet i Sogn og Fjordane.

Rødlistede arter

Havforskningsinstituttet har flere faglige innvendinger mot deponering av gruveavgang i Førdefjorden. De har blant annet pekt på at undersjøiske ras kan forekomme fra deponikjeglen, som vil komme på bunnen av fjorden.

Det vil sannsynligvis føre med seg steinstøv langt utenfor deponigrensen. De etterlyser avbøtende tiltak for gruvestøv som vil ramme gyteplasser til den rødlistede kysttorsken og andre rødlistede fiskearter i deponiområdet som uer og blålange.

Instituttet etterlyser også et overvåkningsprogram som kan følge med på utviklingen til økosystemet i Førdefjorden. Å gjenetablere artsmangfoldet vil ta mange flere år enn de ti årene etter avviklet gruvedrift som er antydet i driftssøknaden.

Den samlede vurderingen fra Havforskningsinstituttet er at sjødeponi ikke er bærekraftig bruk av fjorden.