Debatten rundt EØS-avtalen har tiltatt de siste ukene, og forholdet vårt til EU kan fort bli en av de viktigste sakene i stortingsvalget. Ikke minst når to av partiene i det rødgrønne regjeringsalternativet ønsker å skrote den. EØS-avtalen er svært viktig for norsk sjømatnæring. Basert på erfaringene med britene tidligere i år er vi skeptisk til om det er mulig å forhandle seg frem til bedre løsninger.

Både Senterpartiet og SV er tydelig på EØS-avtalens fremtid. Blant annet uttalte Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum i helgen at det måtte bli slutt på at Norge stadig tilpasset seg EU-reglene, når det skjer lite motsatt vei. Her har partilederen et poeng , men derfra til å skrote hele avtalen er for langt å gå.

Det blir ikke bedre når Ap-leder Jonas Gahr Støre også sender ut uklare signaler om hva partiet egentlig mener når han sier at Arbeiderpartiet er villig til å se på avtalen på nytt. Dette skaper uro i en samlet sjømatbransje.

Når vi så hvor vanskelig det var å forhandle med britene, har vi ingen tro på at en ny dialog med EU vil skaffe bransjen bedre rammevilkår. Heller tvert imot. Vi frykter derimot de defensive interessene i Norge vil vinne frem.

Spesielt for norsk sjømatnæring er en god og forutsigbar avtale med EU viktig. Norske sjømatprodusenter eksporterte i fjor 1,6 millioner tonn sjømat til EU. Det utgjorde 68 milliarder kroner. Dette er omtrent 60 prosent av både verdi og volum av all norsk sjømateksport, og viser hvor viktig EU-markedet er.

Betydningen av avtalen kan også illustreres med det Lingalaks-eier Erlend Haugarvoll sier. Han pekte på at avtalen gir oppdrettsselskapet like rammevilkår som andre eksportører. De slakter nemlig fisken i Norge, mens konkurrentene slakter i Danmark. En dårligere avtale vil nokså sikkert resulterer i utflagging av arbeidsplasser til Danmark og Polen.

Vi har dessverre ingen tro på at en ny regjering vil klare å forhandle frem en ny avtale med EU som er bedre for sjømatnæringen enn dagens EØS-avtale. Å si opp avtalen for å prøve å få til noe bedre, er en farlig vei å gå, og kan true tusenvis av distriktsarbeidsplasser. Den risikoen håper vi ikke en ny regjering er villig til å ta.