Sp-ordfører Ronald Wærnes har rett i at vi ikke må eksperimentere med EØS-avtalen. Det er dessverre nettopp det Wærnes eget parti Senterpartiet gjør.

Det er helt urealistisk å tro at EU skal være villige til å forhandle frem en ny handelsavtale med Norge uten av vi først sier opp EØS-avtalen.

kronikk EØS. André N. Skjelstad stortingsrepresentant og næringspolitisk talsmann, Venstre Foto: Venstre

Britene fikk raskt erfare at de først måtte si opp medlemskapet, for deretter å forhandle om noe uvisst. Resultatet ble grensehindringer og en mindre sømløs handel. Venstre lytter til sjømatindustrien og vi er veldig tydelige på at EØS-avtalen må ligge til grunn i norsk handelspolitikk.

I Venstres program ønsker vi en stor satsing på nye fôrråvarer. Her har Norge unike muligheter både ved å ta i bruk råvarer fra skog, landbruk og sjøen. En viktig forutsetning er at vi tenker sirkulært, og slik får nyttiggjort restråvarer fra fiskeindustrien. Dette krever en ny og mer industrirettet sjømatpolitikk.

Jeg er enig med Båtsfjord-ordfører Wærnes i at fiskeripolitikken i for stor grad har stanset på kaikanten. Et av de viktigste grepene for å sikre mer bearbeiding er å få fiskeflåten og fiskeindustrien til å spille på lag. Vi må ha en fiskeflåte som kan levere også utenfor sesongene. Da kreves det en variert flåte.

Her er ikke Senterpartiet på lag med sin båtpolitikk. Når stormen blåser som verst og kystflåten har landligge, og når sesongen er over trenger også industrien råvarer. En industri som i stor grad er avhengig av et marked i EØS, og arbeidskraft fra EØS. Venstre skal kjempe videre for gode vilkår for både norsk råstofftilgang, og norsk markedsadgang – men det skal skje innen rammene av den viktigste handelspolitisk avtalen vi har: EØS-avtalen.