Fra 1. oktober 2021 vil Fiskeridirektoratet iverksette bruk av hjemmelen. Det skriver Fiskeridirektoratet på sine nettsider.

Vil fremme økt etterlevelse av regelverket

Målet er å fremme økt etterlevelse av regelverket i fiskerinæringen. Bruk av tvangsmulkt skal sikre at et krav eller pålegg gitt i medhold av havressursloven og deltakerloven blir fulgt, opplyser Fiskeridirektoratet.

Dersom formålet med tvangsmulkt oppnås vil ordningen være en mer effektiv reaksjonsform enn politianmeldelse og straffesak, og klart mindre belastende for den vedtaket retter seg mot enn forelegg eller dom.

– Virkeområdet for havressursloven § 58 jf. forskrift om bruk av tvangsmulkt mv. § 2 favner vidt. Samtlige brudd på havressursloven, deltakerloven og forskrifter gitt med hjemmel i disse, vil i utgangspunktet kunne reageres på med tvangsmulkt. Tvangsmulkt er imidlertid ikke en egnet reaksjonsform for alle typer brudd på fiskerilovgivningen, sier Rebin Tahir ved kontrollseksjonen i Fiskeridirektoratet.

2 x rettsgebyret

Utgangspunktet for tvangsmulkt er fastsatt til 2 x rettsgebyret per dag. 1 rettsgebyr er 1.199 kroner.

– Men det er mulighet for høyere eller lavere tvangsmulkt. Den kan variere fra 0,5 til 5 x rettsgebyret. Men hvor stort det blir, avhenger av konkrete vurderinger i de enkelte sakene, sier Tahir når Fiskeribladet ringer på tampen av uken.

Tvangsmulkten kommer som en oppfølging av NOU-rapporten fra 2019 «Fremtidens fiskerikontroll». Fiskeridirektoratet mener mulkten er et virkemiddel som kan effektivisere håndhevingen av fiskerilovgivningen ytterligere, ifølge Tahir.

Interessant, mener Fiskarlaget

– Dersom tvangsmulkt og overtredelsesgebyr kommer isteden for dagens ordning med administrativ inndragning av fangstverdi der fisker overtrer en bestemmelse, men likevel fisker innenfor sin tildelte kvote, kan dette være interessant, skriver advokat i Fiskarlaget, Ståle Hellesø i en epost til Fiskeribladet.

Videre skriver han:

– Fiskarlaget har lenge etterlyst en gjennomgang av dagens sanksjonsordninger da vi er svært uenig med dagens praktisering av blant annet ordningen med administrativ inndragning av fangstverdi av fangstverdi da vi mener denne i mange tilfeller er i strid med Den Europeiske menneskerettighetskonvensjon- fordi inndragning innenfor kvote er å betrakte som straff. Og er det straff kreves det skyld og forholdsmessighet i reaksjonen.

Pålegg først, så tvangsmulkt

Når en aktør bryter fristen for oppfylling av pålegg, begynner multen å løpe.

– Det vil ikke koste noe for en aktør hvis de først oppfyller pålegget. Tvangsmulkten løper kun etter fastsatt frist, sier Tahir til Fiskeribladet.

Fiskeridirektoratet mener dette er en fordel for næringsaktørene i den forstand at de kan unngå mulkten ved å etterkomme de eventuelle påleggene innen den tidsfristen som blir satt.

Utelukker ikke politianmeldelse

– Etter hvert som vi høster erfaring med bruk av tvangsmulkt som reaksjonsform på de utvalgte områder, vil vi vurdere om reaksjonsformen skal gjøres gjeldende i forhold til andre lovbestemmelser og forskrifter, forteller Tahir i Fiskeridirektoratet.

Vedtak om tvangsmulkt utelukker imidlertid ikke politianmeldelse. I mer alvorlige saker vil tvangsmulkt kunne kombineres med politianmeldelse eller overtredelsesgebyr. For tilfeller av lovbrudd hvor tvangsmulkt ikke er et egnet virkemiddel vil overtredelsesgebyr eller politianmeldelse vurderes som alternative reaksjonsformer.

Les også