Da ICES publiserte kvoteråd for blåkveite i Barentshavet tirsdag 15. juni, gikk anbefalt fangst på blåkveite ned fra 23.000 tonn til drøye 19.000 tonn. Det er en nedgang på 17 prosent.

Elvar H. Hallfredsson, bestandsansvarlig for blåkveite, HI Foto: HI
Geir Huse, forskningsdirektør ved HI. Foto: Nils Torsvik

Reduksjonen i kvoterådet skyldes i hovedsak høyt fiskepress parallelt med en nedgang i gytebestanden.

Samlet fangst av blåkveite har overskredet kvoterådgivningen betraktelig de senere år, og fiskepresset er nå høyere enn føre var-grensen. Bestanden av fangstbar blåkveite, som er større enn 45 cm, har vist en nedadgående trend helt siden 2014. Bestandsstørrelsen er fortsatt over føre var-grensen, men rekrutteringen (antall ettåringer) er høyst variabel og det er lenge siden det har kommet til en sterk årsklasse.

Kombinasjonen av høyt fiskepress, nedgang i bestand og lav rekruttering er bekymringsverdig.

Den siste store årsklassen av blåkveite fra like etter århundreskiftet begynner nå å forsvinne fra fiskeriene. Vi vet at det kom en forholdsvis god årsklasse rundt 2010, og også en god årsklasse etter dette, selv om den er noe mer usikker i beregningene. Det kan avhjelpe utviklingen i bestanden fremover hvis høstingen holdes på et bærekraftig nivå.

Det er viktig å være klar over at utviklingen i den fangstbare bestanden sier lite om utviklingen i gytebestanden. Det skyldes forskjellene mellom hann- og hunnblåkveiter.

Hannene blir kjønnsmodne og søker seg mot gytefeltene når de er cirka 40 cm, mens hunnene blir ikke kjønnsmodne før de er cirka 60 cm og rundt 17 år. Hannene har kortere levetid, og det er få av dem som rekker å bli så store som 60 cm. Blåkveite som er større enn 60 cm må derfor i all hovedsak antas å være kjønnsmodne hunner. Delen av bestanden som er større enn 60 cm gir derfor gode indikasjoner på utviklingen i gytebestanden.

HI har siden 1994 overvåket blåkveitebestanden gjennom regelmessige tokt på Eggakanten, fra Lofotodden og opp nordvest for Svalbard, hvor hovedtyngden av fangstene foregår og man også finner gyteområdene.

Blåkveite større enn 60 cm er blitt gradvis færre i 2000-tallet i toktet. Denne utviklingen er bekymringsverdig, spesielt tatt i betraktning at hunnene blir sent kjønnsmodne. Det tar lang tid før god rekruttering gir resultater i form av økt gytebestand. Det tar med andre ord lang tid å bygge opp bestanden dersom den havner på et lavt nivå.

Siden 2010 har fangstene av blåkveite vært høyere enn kvoterådet, med 35 prosent i gjennomsnitt. For å redusere faren for at bestanden skal havne på et nivå der den får redusert reproduktiv kapasitet, er det viktig at samlet fangst fra bestanden ikke overskrider rådgivningen i årene som kommer.