En film som har gjort veldig stort inntrykk på meg er dokumentarfilmen «Ella – Fiskerjenta mot strømmen» som ble publisert i 2007.

I et intervju med NRK i 2007 sa den da 22 år gamle Ella Birgitta Henriette Mathisen fra Snefjord i Finnmark følgende: «De gamle fiskerne sier at det ikke er noen framtid i fiskeryrket, og at vi unge bør satse på noe annet. Jeg tror de tar feil. Jeg er sikker på at det er liv laga her i utkantstrøkene».

Sametingsråd Silje Karine Muotka (NSR) Foto: Sametinget

Ble aldri funnet

Fiskeryrket er et av de aller farligste yrkene vi har og i februar 2009 forsvant 23 år gamle Ella under fiske i Nord-Troms. Hun ble aldri funnet, havet tok henne. Om det var dokumentarfilmen om Ella, om hennes rolige og faste overbevisning om fremtiden i fiskeriene i nord eller hennes utstråling vet jeg ikke riktig, men det jeg vet er at ho Ella fra Snefjord kan man aldri glemme.

Selv om hun var ung, så hadde hun skaffet seg en egen sjark og i et intervju i lokalavisen Finnmark Dagblad, fortalte hun om hvorfor hun elsker livet som fisker. Hennes betraktninger og refleksjoner gjør fortsatt inntrykk.

Jeg husker Ellas personlige fortelling om frihet og om hennes vågale valg for fremtiden:

«Vinterstid er far min som regel med i sjarken. Men jeg er ikke redd for å fiske alene. Hvorfor skulle jeg være det? Ingen kan tenke seg for et herlig liv det er å være fisker. Du er fri som fuglen, du er din egen herre og ingen dager er like», sa hun til Finnmark Dagblad i 2007.

Andelen kvinner må opp

I dag holder vi fremdeles på med diskusjonene om hvordan vi skal klare å rekruttere flere kvinner inn i fiskeriene. Vi som bor i nord vet at det er for få kvinner i fiskerinæringen. Som sametingspolitiker så ønsker jeg at andelen kvinner må opp. I 2020 var bare 360 av 9504 fiskere kvinner. Ja, det er rart å tenke på at det tilsvarer en kvinneandel på under fire prosent,

Fiskeriminister Odd Emil Ingebrigtsen har bedt forskningsinstituttet Nofima, som driver med forskning og utvikling, om å komme med forslag på mulige tiltak som kan forbedre likestillingen i næringa.

Snakket babyspråk

Det ble etablert en referansegruppe som skal komme med innspill. En av de som sitter i referansegruppa er fisker og politiker Sandra Andersen Eira (35) fra Porsanger. Andersen Eira er sametingspolitiker og representerer Norske Samers Riksforbund, NSR.

Sandra har også vært på riksnyhetene. Hun valgte åpent å fortelle om hennes hverdag som kvinnelig fisker. Om saksbehandleren i et forsikringsselskap som avviste henne og påsto at hun må ha ringt feil, og at hun skulle vel ikke forsikre en fiskebåt. Hun fortalte også om båtselgere som snakket babyspråk og de forklarte til henne hva en båt er, og hun opplevde også at noen trodde at hun var vasker om bord i båten.

Skipperen Sandra fikk smake på hersketeknikkene. Usynliggjøring var en av dem, – mange valgte konsekvent å henvende seg til mannskapet hennes med spørsmål om båten eller om fangsten. Skipperen ble oversett.

Sandra Andersen Eira er sjarkfisker og sametingspolitiker for NSR. Foto: Eskild Johansen

Vil ta tid

Eksemplene jeg bruker, viser med all tydelighet at det fremdeles er en lang vei å gå for å få flere kvinner inn i fiskeriene.

Dessverre er jeg redd for at det vil ta tid å bryte ned de holdningene som rår. Det er ikke lett å endre på etablerte mønstre, så mitt budskap er at vi må våge å ta reelle skritt for å øke andelen kvinnelige fiskere fra 360 til 1000. Våre rollemodeller, kvinnelige fiskere, må få solidarisk støtte og vi må ha fokus på rekruttering som gir bedre resultater.

Derfor er sjøsamekvinnen Sandra en viktig stemme. En handlingskraftig kvinne som tar ansvar, både om bord i båten og i politikken. Det er viktig at hennes samiske stemme blir hørt og hennes erfaringer viser om hvor tøff hverdagen kan være for kvinnelige fiskere.

Må tørre å lytte

Disse kvinnene kan ikke sees som et motstrøms fenomen, men heller som kvinnelige forbilder. Vi må tørre å lytte til dem!

Jeg velger å inkludere fisker Helga Karlsen fra Steigen som har rodd fiske i store deler av sitt yrkesliv. Hun har hatt mange sentrale verv, blant annet i styret for Norges Fiskarlag.

Det er umulig å lykkes med å få flere kvinner inn i fiskeriene hvis kvinner ikke også sitter ved beslutningstakernes bord. I oppnevningen av fjordfiskenemnda har Sametinget og de nordlige fylkene oppnevnt i samråd, slik at vi sikrer kompetansen som nemndens mandat legger opp til og i tillegg likestillingslovens paragraf 28 for å sikre likestilling i nemda.

Skal være en mulighet

Det er fortsatt en lang vei å gå før vi har fødsels- og permisjonsregler som ivaretar kvinnenes rettigheter innen primærnæringene og det er også lenge til likestillingsloven er fullt ut gjennomført. I organisasjonslivet og i næringslivet er det mye å gjøre.

Jeg ser frem til Nofimas rapport med anbefalinger om tiltak og virkemidler. Rapporten skal foreligge i disse dager. I mellomtiden vil jeg foreslå for fiskeriministeren at vi samarbeider og etablerer en ny pris som deles årlig til en kvinnelig fisker. Vi må våge å inspirere flere til å velge fiskeryrket og vi må synliggjøre de som tar utradisjonelle viktige valg,

Da kan det ikke være slik som Sandra har opplevd, at det finnes saksbehandlere og offentlige organer som ikke har trua på at du kan klare det!

Jeg begynte kronikken med historien om Fiskarjenta Ella, som hadde sine drømmer- og har også valgt å inkludere Sandra og Helgas erfaringer som fiskere. Det skal være en mulighet for flere kvinner å ta viktige valg som styrker kjønnsbalansen i fiskerinæringen- og jeg vil gjerne bidra til å motivere flere til å ta slike valg!