Kystkommuner frykter omkamp om lakseskatt med ny regjering

Ljunggren, sier at hun med en «ny» regjering ikke bare mener en rødgrønn regjering.

– Jeg tror også en ny Solberg-regjering kan komme til å innføre grunnrente på havbruk, sier hun.

Nei til grunnrentebeskatning

Grunnrente på havbruk var en het potet i 2019 og 2020 etter at et regjeringsoppnevnt utvalg gikk inn for grunnrente i utredningen, NOU 2019: 18 «Skattlegging av havbruksvirksomhet».

Utvalget, som ble ledet av professor Karen Helene Ulltveit-Moe, ble oppnevnt av tidligere finansminister Siv Jensen (Frp) høsten 2018. I november 2019 la utvalget fram sin utredning der flertallet ville ha grunnrente på havbruk.

Men i februar 2020 viste det seg at det ikke var politisk flertall på Stortinget for å innføre grunnrente på havbruk. Det ble nei fra Ap, Høyre, Senterpartiet og Frp. Nå har imidlertid et nytt regjeringsoppnevnt utvalg kommet på banen som «leker» med tanken om grunnrente på havbruk.

Utvalget, «Norge mot 2025 — Om grunnlaget for verdiskaping, produksjon, sysselsetting og velferd etter pandemien», ble oppnevnt av finansminister Jan Tore Sanner (H) i mai i fjor og la fram sin utredning 25. mars.

På høring

Ifølge Finansdepartementet har ekspertutvalget vurdert hvordan konsekvenser av koronapandemien, utviklingen i internasjonal økonomi, smitteverntiltakene og de økonomiske mottiltakene vil påvirke utviklingen i norsk økonomi frem mot 2025.

NOU-en til utvalget er nå på høring fram til fredag denne uken. NFKK har allerede sendt sitt høringssvar.

– Det ser ikke ut til at samfunnsøkonomene gir opp tanken om grunnrente på havbruk, sier Ljunggren.

Ljunggren sier at den siste NOU-en «kobler seg opp» til den NOU-en som ble lagt fram i november 2019 når det gjelder grunnrente på havbruk.

NFKK adresserer dette i sitt høringssvar:

«NFKK viser til NOU 2021:4 Norge mot 2025. Om grunnlaget for verdiskaping, produksjon, sysselsetting og velferd etter pandemien, der utvalget viser til NOU 2019: 18 Skattlegging av havbruksvirksomhet. Og slår fast at «Samfunnsøkonomisk lønnsomme skatteomvekslinger bør gjennomføres. I tråd med prinsippene for et effektivt skattesystem er det flere skatteomvekslinger som kan bidra til å redusere de samfunnsøkonomiske kostnadene ved beskatning.»

Snur på stein

Ljunggren sier at NFKK skjønner at et offentlig utvalg med det mandatet det har snur på hver stein for å få inntekter til staten. Men hun liker dårlig at utvalget tar opp tråden etter utvalget som la fram utredningen «Skattlegging av havbruksvirksomhet» i 2019 når det gjelder grunnrentebeskatning.

– Grunnrente på havbruk vil svekke havbruksnæringen. En svekket havbruksnæring er dårlig nytt for kystsamfunnene. Hvis vi skal ha levedyktige kystsamfunn, må vi ha en havbruksnæring som har gode rammevilkår.

Ljunggren har bak seg tre perioder for Arbeiderpartiet på Stortinget, og påpeker at hun har erfart at ting må gjentas flere ganger for å bli hørt.

– Derfor terper jeg igjen på denne saken med de samme argumentene vi brukte på utredningen «Skattlegging av havbruksvirksomhet».

Skremmer vekk

Ljunggren sier at NFKK mener at skatteregimet Stortinget vedtok i juni i fjor på havbruksnæringen er helt greit.

I det nye regimet går 40 prosent av laksevekstpengene inn i et havbruksfond til fordeling mellom kystkommunene med lakseoppdrett og fylkeskommunene. I tillegg er det på plass et system med produksjonsavgift som fra neste år vil gi penger til kystkommunene.

– Produksjonsavgift er en slags grunnrente fordi havbruksnæringen betaler kommunene for å få tilgang på naturressurser, sier hun.

Ljunggren sier at en av de negative konsekvensene ved en grunnrentebeskatning er at havbruksselskapene velger å flytte til utlandet.

Det er i dag 75 kystkommuner som er med i NFKK.