Glemmer de den miljøvennlige maten vi henter fra havet?

Regjeringen la i forrige uke frem Energimeldingen hvor det også kom fram at de vil starte en prosess for å åpne nye områder for havvind. «Veileder for arealtildeling, konsesjonsprosessen og søknader for vindkraft til havs», havvindveilederen, ble presentert samtidig.

Mariann Frantsen, leder Pelagisk Forening

Det var knyttet stor interesse til dette dokumentet, fra konsulenter og advokater til rederi og olje- og gasslobbyen.

Fra flere hold ble det sagt at dette handler om hva Norge skal leve av fremover og at det vil innebære store investeringer de neste tiårene. Norge gjør seg klart for et nytt kapittel innen energi fra havet. Da må vi huske at havet er viktig for verdiskaping også på andre områder.

Regjeringen sier de ikke skal gjøre samme feil som med vindkraft på land. De skal ta mer hensyn til andre næringer og berørte, men det begynner å bli lovlig sent etter at de har tildelt store områder til havvind og lover ytterligere satsing på vindindustrien.

Det betyr innstramminger og mindre areal for fiskeriene. De vil også opprette et samarbeidsforum der fiskerne skal være representerte.

Igjen er det lovlig sent. Samarbeidet burde vært på plass og satt i gang før regjeringen kom med planene og allerede hadde utpekt areal til utbygging av havvind. Hvilken funksjon skal samarbeidsforumet egentlig ha, når premissene er lagt?

Pelagisk Forening er ikke mot at det hentes andre ressurser fra havet enn fisk. Vi heier også selvsagt på fornybar energi. Når vi lever av naturen, er vi opptatt av å ta vare på den, få ned utslipp av klimagasser og sikre god og bærekraftig utvikling fremover. Men havvindindustri midt i matfatet vårt er ikke en del av løsningen på klimautfordringen.

Pelagisk Forening er kritiske til utbygging av havvindanlegg på planlagte områder fordi vi ikke vet hvilke konsekvenser havvind vil ha på økosystemet.

Det har vært forsket lite på området, og vi må vite mer for å sikre at utbygging ikke skader livet i havet. Ingen kunnskap, ingen utbygging.

Vi frykter også arealkonflikt. Havet er stort, men trafikken øker og det tas stadig nye biter av havet. Kart over aktivitet langs kysten og utover Nordsjøen viser at det begynner å bli «fullt».

Nå kommer en ny næring som skal ta nye jafser av havarealet. En ting er at det begrenser arealet fiskerne kan utøve sin næringsvirksomhet. Noe annet er at fiskens vandringsmønster varierer og er under stadig endring. Derfor er det så vanskelig å si at et område på havet er «trygt» og passer til utbygging, mens et annet ikke er det.

Vi trenger en grundig arealplan og konsekvensutredning før det blir gitt tillatelser til etablering av næringer som kan være til ulempe for fiskeri.

Fiskerinæringen er ei stayer-næring som har vært drevet i århundrer. Vi er subsidiefrie og lønnsomme. Og viktigst av alt, vi leverer verdens mest miljøvennlige mat. Vi kan ikke flyttes rundt etter ønsker som dukker opp på et skrivebord. Naturen og fisken bestemmer hvor vi kan jobbe.

Skal vi forvalte ressursene i havet på en god måte, må vi også forvalte fiskeriinteressene på en god måte, både ressursen og fangstingen.

Regjeringen må lytte og skaffe bedre kunnskapsgrunnlag før de deler ut av den blå åkeren.

Fiskeriene må være premissleverandør for annen bruk av havet. Høsting av villfisk gir de mest klimavennlige proteinene til en økende befolkning.

Villfisk er en del av løsningen på klimautfordringene. Å etablere en havvindpark i konflikt med fiskeriene er derfor ren galskap.

Vi må ta debatten igjen og igjen, og det gjør vi tirsdag den 29. juni hvor Fiskeri- og sjømatministeren stiller.