Norsk fiskeeksport frykter stopp i sjømateksporten fra Norge til Hviterussland

– Vi er spente på hva som blir neste steg etter at EU har varslet økonomiske sanksjoner mot Hviterussland. Det er vanskelig å si hva som kommer, men vi er klar over at det i ytterste konsekvens kan bety stopp i sjømateksporten fra Norge til Hviterussland, sier Jan Otto Hoddevik i Global Fish, som også er med i utvalget for pelagisk fiskeeksport i Norges sjømatråd.

Faren for eksportsanksjoner fra EU er overhengende etter den dramatiske hendelsen med Hviterusslands kapring av et passasjerfly for å arrestere en systemkritiker. Første konkrete steg ble tatt tirsdag med å nekte hviterussiske fly å fly over EUs territorium.

Milliardeksport av sjømat

Med en sjømateksport fra Norge til Hviterussland på rundt en milliard hvert av de tre siste årene, er Hviterussland blitt en betydelig importør av norsk sjømat. Siden Russland stoppet all sjømatimport fra Norge for noen år siden, er Hviterussland blitt et viktig mellomledd i norsk sjømateksport også til Russland.

En boikott av Hviterussland med stopp i sjømateksporten, kan komme til å ramme sildeeksporten spesielt. Sildeeksporten var i fjor nesten like stor som lakseeksporten til Hviterussland. Dersom de også settes ut av markedet, betyr det stengte dører til Russland og Hviterussland og vanskelige eksportbetingelser til Ukraina på grunn av landets sviktende betalingsevne. Alle tre nasjoner med lang historie som importører av norsk sild.

Normalt å følge EU

– Dersom EU sanksjonerer med eksportstopp, kan det fort skje at Norge følger etter EU. Det er det normale at vi følger EU i slike saker. Samtidig er det ekstra uheldig i fiskeeksporten fordi våre største konkurrenter i sildemarkedet, Færøyene og Island, har en tendens til å komme seg unna slike boikotter og dermed kan operere videre i de markeder vi mister, sier Hoddevik.

Hoddevik sier næringen har gode erfaringer med å måtte snu seg til nye markeder og vil gjøre det igjen ved et eventuelt bortfall av det hviterussiske markedet.

1,24 milliarder i 2019

Eksporten av sjømat fra Norge til Hviterussland toppet seg i 2019 med en eksportverdi på 1244 millioner kroner, en økning på nesten 200 millioner kroner fra året før fordelt på samme mengde sjømat i disse to årene.

Første år med pandemien, ble eksporten redusert med 380 millioner kroner til en samlet sjømateksport på 871 millioner, viser tall fra Norges sjømatråd.

Ørret er den klart største eksportartikkelen med en eksportverdi i for på 400 millioner, nærmere halvparten av samlet norsk sjømateksport til Hviterussland.

Sild på høyde med laks

Både ørret og laks noterte seg for en klar nedgang i eksporten i 2020. Dette var stikk i strid med eksporten av sild og makrell som økte fra Norge til Hviterussland i fjor. Med 205 millioner i eksportverdi i fjor, var silda bare 12 millioner lavere enn eksporten av laks til Hviterussland i 2020.

Økningen i silde- og makrelleksporten har skjedd samtidig med en kraftig prisstigning, særlig på sild, men også på makrell. Hviterussland betalt i gjennomsnitt bare 1,30 kroner per kilo mindre for silda enn for makrellen de kjøpte fra Norge i fjor.

-Her må det bemerkes av det var en forholdsvis høy andel av sildefilet til gikk til Hviterussland og en mindre andel av makrellfilet, sier Jan Otto Hoddevik.

Nytt blåkveitemarked

Hviterussland er også et marked for lodde med en norsk eksport på 36 millioner i 2018 som var siste år med norsk fangst. Selv i fjor uten loddefisket ved Norge og Island, ble det eksportert lodde for syv millioner fra Norge til Hviterussland.

Hviterussland begynte også å importere blåkveite fra Norge i fjor. Andre fiskeslag som kjøpes av kommunistlandet er sei, uer, vassild, hyse, torsk og kolmule, men i beskjedne mengder. De siste årene har Hviterussland også begynt å kjøpe silderogn fra Norge.

Transittland for sjømat

Markedsanalytiker og Russland-kjenner, Christen Mordal, er spesielt engasjert av Norges sjømatråd i arbeidet med sjømateksport til Øst-Europa. Han sier at nedgangen som kom i eksporten til det hviterussiske markedet i fjor, skyldtes de begrensninger som ble innført med eksport av bearbeidet fisk til landene i «Den eurasiske økonomiske union» mellom Russland, Hviterussland, Kasakhstan, Kirgisistan og Armenia.

– Denne eksporten ble satt ut av spill fra januar til september i fjor. Nå er det tre norske selskap som har fått gjenåpnet denne eksporten av laks og ørret til Russland: Lerøy Midt, Martin E. Birknes og Austevoll Laksepakkeri. I tillegg får alle eksportere fisk via Hviterussland til unionen, sier Mordal.

Han viser til at Hviterussland er stor på bearbeiding og reeksport av sjømat med Stanta Bremor som den største aktøren i markedet.

– Bare anslagsvis 15 prosent av fisken som eksporteres fra Norge til Hviterussland selges og konsumeres i det landet, sier Mordal.