Denne uken fastsetter sannsynligvis norske myndigheter årets makrellkvote. Selv om fiskerne forventer en høyere andel enn tidligere år, er det viktig å være edruelige. Ikke minst er det viktig å ha i bakhodet at kvoten i år må fiskes i norsk sone. Det kan bli krevende av flere grunner. Skal fiskerne klare å fiske kvoten i norsk sone, må de også finne fisken.
Det betyr at flåten må starte fiske mye tidligere enn de siste årene. Da er gjerne ikke kvaliteten så gunstig for det kresne japanske markedet, med de prisfølger det kan få. Tidligere år har flåten fisket mest i internasjonalt farvann.
Kyststatsavtalen om makrell fra 2014 utløp i fjor. Det har ikke vært mulig å videreføre denne avtalen fordi britene ikke ønsket å videreføre delen om soneadgang. Det går hardest ut over fisket etter makrell.
Ifølge Ann Kristin Westberg, forhandlingsleder i Nærings- og fiskeridepartementet, er det naturlig å ta utgangspunkt i sonetilhørighet når kvoten skal settes. Utfordringen er at de siste årene har norske fiskere fisket mest i daværende EU-farvann, i dag britisk sone. I fjor ble det kun tatt 33.000 tonn makrell i norsk sone. Det kan bli krevende av flere grunner. Flåten må starte fiske mye tidligere enn de siste årene. Da er gjerne ikke kvaliteten så gunstig for det kresne japanske markedet, med de prisfølger det kan få.
Færøyene er i samme situasjon som Norge og har ikke fastsatt kvoten ennå, men det har andre land gjort. Britene har fastsatt 222.228 tonn, basert på den gamle makrellavtalen mellom britene og EU. Etter samme logikk som britene, har EU satt sin kvote på 200.279 tonn. Island har ikke satt noen kvote, men har de siste årene holdt seg til en kvote på 16.500 tonn.
Russland og Grønland har fastsatt egne kvoter. Grønland på 60.000 tonn og Russland 120.423 tonn. Det internasjonale havforskningsrådets anbefalte totaluttak – TAC – i år, er på 852.854. Alle kyststatene er enige om dette tallet, men når verken Norge, Færøyene eller Island har fastsatt sin kvote, er det sannsynlig at den blir overfisket.
Norsk pelagisk næring har lenge følte seg bundet av en avtale de mener ikke har gitt en høy nok andel av totalkvoten, målt ut fra prinsippet om sonetilhørighet. Havforskningsinstituttet melder at de ser mye makrell rundt Jan Mayen og Svalbard, noe som kan føre til økt tilgang i norsk sone. Det vil styrke argumentet om en høyere andel av totalkvoten.
Derfor er det ikke usannsynlig at næringen forventer mer enn 22,5 prosent av totalkvoten, som er den andelen den norske flåten fikk i fjor. Norge kan dermed tjene på å fastsette sin egen kvote. Men forsyner Norge seg med en mye større kvote enn vi har hatt tidligere, er det viktig at flåten også klarer å fiske den opp. Hvis ikke kan det være vanskelig å komme tilbake til forhandlingsbordet neste år.
