Fiskeribladet har fått tilgang på en orientering som ledelsen i Fiskarlaget Nord har sendt ut til sine medlemmer 18. mai 2021. I orienteringen, som er undertegnet styreleder Roger Hansen og daglig leder Jon-Erik Henriksen, forklarer de sin versjon av det som har skjedd siden utmeldingen i fjor høst. Brevet er gjengitt i sin helhet her:

«Årsmøtet i Fiskarlaget Nord (FN) vedtok i 2020 å melde seg ut av Norges Fiskarlag. I henhold til mønsterlovene er utmeldingsperioden 3 år.

Årsmøtet mente at flere grunnleggende forhold måtte endres for å få fram et tilfredsstillende alternativ for kystfiskerne med ønske om å styrke og bygge kompetanse, effektivisere organiseringen og derigjennom styrke kystfiskernes innflytelse.

Vedtaket er blant annet begrunnet i:

• Maktfordeling mellom gruppeorganisasjonen Fiskebåt og de regionale fiskarlagene.

• Svekket økonomiske rammebetingelser gir fiskarlagene redusert mulighet til å bygge opp utredningsressurser med kompetanse innenfor viktige fagområder.

• Organisasjonsfrihet (for medlemmer som ønsker å stå i Fiskebåt har det vist seg) har bidratt til økt medlemstall innenfor kyst for Fiskebåt på bekostning av fylkesfiskarlagene.

• Tilbakemeldinger fra lokallagene viser at det er ønske om å endre den politikken som føres av Norges Fiskarlag i forhold til kystflåte, kystflåtens posisjon og organisasjonsutvikling.

• Utviklingen har vist manglende engasjement og oppslutningen av medlemmer til organisasjonen.

Styret i Fiskarlaget Nord nedsatte en arbeidsgruppe bestående av arbeidsutvalget + administrasjonen til å forberede ulike alternativer som løsning i forhold til årsmøtets vedtak. Styret har fått framlagt forslag til organisatorisk endring basert på følgende løsninger:

A. Etablere et Nord-Norges fiskarlag gjennom en fusjon mellom Fiskarlaget Nord (FN) og Nordland Fylkes Fiskarlag (NFF).

B. Omdanne Fiskarlaget Nord til en gruppeorganisasjon for kystfiskere som drifter nord for 62⁰. I forhold til alternativ A er det konstatert å være svært problematisk å finne grunnlag for en fusjon mellom Fiskarlaget Nord og Nordland Fylkes Fiskarlag.

Årsmøtet krevde en organisasjonsmessig endring som styret, lokallag og medlemmer er forpliktet til å følge opp.

I perioden etter årsmøtet er det avholdt ett møte med Norges Fiskarlag (NF) i desember 2020 der man ikke kunne bli enig om referat fra møtet (separate referater). Fiskarlaget Nord stilte på dette møtet godt forberedt og med et fulltallig styre samt med egne landsstyrerepresentanter. Norges Fiskarlag signaliserte på dette møtet ingen vilje til å finne løsninger på de momenter som var grunnlag for årsmøtets vedtak.

Fra Fiskarlaget Nord er det gjort forsøk på å få til et samarbeid med Nordland Fylkes Fiskarlag (NFF) for å se på mulighetene til å danne et Nord-Norges Fiskarlag (NNF). Dette har vært resultatløst. Nordland har ikke ønsket et Nord-Norges Fiskarlag. Norges Fiskarlag hevder å ha gjort flere forsøk på å få til en løsning. Dette er ikke korrekt, og stemmer ikke med oppfatningen til Fiskarlaget Nord.

Styret i Fiskarlaget Nordhar etter dette arbeidet med alternative forslag med basis i mønsterlovene for å få til en mulig samling av kystfiskerne fortrinnsvis innenfor Norges Fiskarlag. Etter mønsterlovene er det adgang til å danne gruppeorganisasjoner, jf. Fiskebåt som er en gruppeorganisasjon.

Et forslag og utkast til gruppeorganisering ble presentert for Landsstyret den 4. mai. Samtidig ble det offentliggjort en pressemelding på NRK som hadde sperrefrist til etter møtet mellom Landsstyret og Arbeidsutvalget i Fiskarlaget Nord.

På møtet med Landsstyret den 4. mai ble følgende orientering gitt av styreleder i Fiskarlaget Nord:

«Arbeidsordren fra årsmøtet til styret var å finne løsninger som kan bidra til å sikre og styrke organisasjonsalternativet for kystfiskerne. Årsmøtet mente videre at flere grunnleggende forhold måtte endres for å få fram et tilfredsstillende alternativ for kystfiskerne.

Styret i Fiskarlaget Nord har arbeidet grundig og konstruktivt for å oppfylle forventningene årsmøtet og medlemmene har for å komme fram med et sterkere organisasjon for kystfiskerne. Styret har utredet og analysert ulike alternativer til løsning. Det man helt klart ser er at uten å gjennomføre en omfattende endring av hele organisasjonen, vil det er ikke være mulig å komme fram til en løsning som oppfyller begrunnelsen for utmeldingsvedtaket.

Organisasjonsoppslutningen er lav i kystflåten. Det trengs en vitalisering. Vi må få fram noe som er framtidsrettet og bærekraftig for at organisasjonen skal kunne utvikle seg. Styret i Nord er pålagt av årsmøtet å fremme løsninger som løfter både kystflåten og kysten kompetansemessig. Dette skal blant annet skje gjennom en forbedret organisering.

Vi har besluttet å fremme forslag til årsmøtet om etablering av en landsdekkende gruppeorganisasjon som alle landets kystfiskere kan være med i. Gruppeorganisasjonen, som har fått navnet KystNor, skal ivareta medlemmenes interesser i hovedsak i fiskeriene nord for 62⁰.

Fortrinnsvis ønsker styret å tilslutte KystNor til Norges Fiskarlag forutsatt at vesentlige organisatoriske kriterier aksepteres. Dette er en invitasjon til dialog. Dette er kriterier som var en del av begrunnelsen i utmeldingsvedtaket, og omfatter blant annet gjenoppretting av orden mellom kyst og hav ved ansvarsdeling. Dagens anledning til dobbeltmedlemskap må fjernes. Det må sikres at en stemme kun kan brukes et sted i organisasjonen. Økonomiske rammebetingelser må legge til rette for en mer likeverdig kapasitet og maktfordeling.

Målet for KystNor er å styrke kystfiskernes innflytelse i fiskeripolitikken. Dette vil skje ved å øke kompetansen i en mer enhetlig og effektiv gruppeorganisering. I årene som kommer er det store utfordringer som KystNor vil være med å påvirke.

Her kan kort nevnes: Kvotefordeling, flåtestruktur, miljø og sikkerhet, ungdommers adgang til å bli aktive fiskere, fiskernes plass og rolle i forhold til andre aktiviteter på kysten mv. Det må være en styrke for Norges Fiskarlag at gruppeorganisasjonen er kompetent i slike spørsmål.

Opprettelsen av KystNor vil medføre endringer i organisatorisk struktur og fordeling av oppgavene innad i Norges Fiskarlag. Samlet sett vil dette være en styrke for Norges Fiskarlag.

KystNor skal løfte kystfiskeren fram. Gjennom etableringen av KystNor vil fiskernes organisering endres, der målet er å skape en attraktiv, nyttig og bærekraftig organisasjon hvor medlemmene ønsker å engasjere seg.

Det politiske arbeidet blir særdeles viktig framover. KystNor må styrke forutsetningen for å kunne bidra i inngangen til storting og embetsverket i spørsmål som berører kystflåten. Vi må ha samtaler og samarbeid med andre organisasjoner der vi har felles mål og interesser for å utvikle en kyst som blomstrer.»

Det ble gjentatt for Landsstyret at dette var et dokument for videre arbeid og understreket at FN ønsket at KystNor, som er forslag på nytt navn, skulle bli en gruppeorganisasjon innenfor NF. Reaksjonene fra NF har overrasket og skuffet. I stedet for å gå i dialog har man gått til angrep. Det er avdekket at Norges Fiskarlag har arbeidet tett opp mot spesielt Nordland Fylkes Fiskarlag for å undergrave Fiskarlaget Nord sitt forslag om å danne en gruppeorganisasjon. Dette er spesielt overraskende når vi vet at Norges Fiskarlag en rekke år har søkt å forbedre organiseringen. Noen av alternativene til Norges Fiskarlag har vært nært opp til det Fiskarlaget Nord foreslår ved å lage gruppeorganisering.

Som et alternativ etter å ha fremmet eksklusjonsforslag mot Fiskarlaget Nord Har Norges Fiskarlag i samarbeid med Nordland Fylkes Fiskarlag bedt om at Nordland sammen med Trøndelag danner et Nord-Norges Fiskarlag. Et forslag Nordland Fylkes Fiskarlag tidligere har avvist en rekke ganger. Nordland fremmer sågar forslag der en går inn i Fiskarlaget Nord sin økonomi og organisering, det vises til oppslag i media. Det kan være grunn til å utrede om planene som er lagt er i samsvar med mønsterlovene.

Fiskarlaget Nord har ønsket å være innenfor et Norges Fiskarlag der kystfiskerne får et alternativ som styrker kystflåten i de tunge og vanskelige sakene som kommer, ikke minst kvotemelding og kvotekamp. Dette må skje gjennom kunnskap, kompetanse, tilstrekkelige ressurser og dermed tydelig representasjon i Norges Fiskarlag.

Dobbelt representasjon må bort. Medlemstallene i fylkeslagene sier oss at flere tiltak må iverksettes for å styrke Norges Fiskarlag. Fiskarlaget Nord oppfordrer nå til en konstruktiv dialog med siktemål å drøfte gjennom både vårt forslag til organisasjonsmodell og de reaksjoner og innspill dette har medført. Fiskarlaget Nord har fulgt opp vedtak fra vårt øverste organ, årsmøtet, og videre beslutninger i saken vil avgjøres på årsmøtet 5. oktober 2021.».