Torsken er den økonomisk viktigste arten i norsk fiskerinæring. Vinterfisket etter torsk i Norges Råfisklags distrikt står for nærmere halvparten av den totale førstehåndsverdien av norsk torsk. Fisket har derfor stor betydning, ikke minst for lønnsomheten i kystflåten, som fisker det aller meste av sine kvoter i nettopp årets fire første måneder.
Det ble landet 167.000 tonn fersk torsk målt i mengde rund vekt i Råfisklagets distrikt fra første januar til første mai med en samlet verdi på 2,7 milliarder norske kroner i år. Det var en nedgang på 25 prosent i verdi fra i fjor. Økningen i mengde var 9 prosent og dermed betydelig lavere enn kvoteøkningen på 20 prosent. Aller verst gikk det utover prisen per kilo som falt med 11 kroner eller 31 prosent til 24 kroner per kilo. Det er den største prisnedgangen i moderne tid. Pandemien er den åpenbare forklaringen, men hvordan har det påvirket næringen og i hvilken grad det vil påvirke fisket neste vinter?
Under pandemien har etterspørselen etter torsk falt fordi mange restauranter har stengt dørene eller redusert kapasiteten for å overholde lokale smittevernregler. Fallet er delvis kompensert av økt etterspørsel i dagligvarehandelen, men her har det blitt «trangt i døra» når mange skal flytte sine produkter fra horeca til retail.
Norsk fiskeindustri har verken hatt kapasitet eller ressurser til å foredle og emballere all torsken som fiskes, slik at den kan selges direkte i dagligvarehandelen i Europa, det viktigste markedet for norsk torsk. Utenlandsk foredlingsindustri har derfor hatt en sentral rolle for å tilpasse torsken til dagligvarehandelen.
Pandemien har imidlertid rammet ulike land forskjellig, men blant de 10 landene i verden som er hardest rammet av pandemien, finner vi viktige torskemarked som USA, Brasil, Frankrike, Storbritannia, Italia, Spania og Tyskland. Pandemien har med andre ord rammet markedene for torsk hardt. Tall fra Sjømatrådet viser at det har gått mest ut over produkter som fersk filet, klippfisk, skrei og tørrfisk. Det er alle produkter som typisk konsumeres utenfor hjemmet og eller i land som har vært eller er hardt rammet av koronaen. Eksportverdien av fersk skrei falt eksempelvis med 26 prosent sammenlignet med samme periode i fjor og med 32 prosent sammenlignet med samme periode i 2019.
I tillegg til å påvirke markedet har pandemien vært en utfordring for fiskeindustrien som er helt avhengig av utenlandsk arbeidskraft. Mange hvitfiskbedrifter har derfor kjørt med færre skift enn normalt, samtidig som mange ansatte har hatt enda lengre dager enn normalt.
Flere hadde derfor stengt mottaket i kortere perioder slik at de ansatte fikk nok hvile. Disse utfordringene er sammen med en krevende markedssituasjon, perioder med dårlig vær og kvoteøkning, årsaken til at en mindre andel av torskekvoten er fisket enn normalt. Tall fra Fiskeridirektoratet viser for eksempel at 59 prosent av kvoten var fisket per uke 18, mot 68 prosent på samme tid i fjor.
Fallet i førstehåndsverdi har rammet fiskerne fordi de har fisket mer torsk enn i fjor og fått mindre betalt. Det har påvirket både lønnsomheten til rederne og lotten til fiskerne. «Torskefesten» har dermed tatt en liten pause.
Selv om fangstinntektene har falt, har mange fartøy økt fiskeinnsatsen på grunn av lavere fangsteffektivitet. Prisnedgangen kommer som følge av redusert etterspørsel i markedet. Prisnedgangen har vært nødvendig for industribedriftene som skal selge fisken videre i et krevende marked. Prisfallet har imidlertid rammet aktørene med fisk på lager.
Aktørene som ikke hadde torsk på lager før årets sesong, kan få en bedre sesong enn normalt.
Tall fra Norges Råfisklag antyder at prisbunnen på fryst torsk er passert og vi er optimistiske på prisutviklingen ettersom markedet gradvis åpner opp igjen og etterspørselen er forventet å øke i takt med færre smittevernstiltak.
Pandemien skiller seg fra andre kriser de siste årene, fordi det ikke er noe fundamentalt galt med økonomien. Koronaen er først og fremst en medisinsk og humanitær krise. Når vi er vaksinert, vil smittevernstiltakene reduseres og etterspørselen øke. Samtidig er økonomien stimulert av store offentlige støttepakker i mange økonomier.
Forbrukerne som ikke har mistet jobben, har profitert på både lave renter og lavere forbruk, noe som for mange har resultert i økt sparing. Mange har derfor store sparebuffere som står klare til bruk når hverdagen normaliseres. Nordea tror at mange forbrukere vil spise mer ute etter pandemien. Det vil være positivt for mange av torskeproduktene som er hardest rammet av pandemien.
Fisken som er saltet eller tørket under årets sesong på lave råstoffpriser, skal typisk ut i markedet til høsten. Denne fisken vil kunne forstyrre prisbildet noe, på grunn av stor konkurranse og kundenes kjennskap til prisnivået i vinter. Det er imidlertid grunn til å tro at markedet gradvis normaliseres og at verdien av vinterfiske vil øke betydelig neste år. Hvor stor prisoppgangen blir per kilo, vil også være avhengig av mengden torsk som skal fiskes.
Pandemien medførte det kraftigste prisfallet på torsk under vinterfisket noen gang. Når smittevernstiltakene reduseres, tror vi at etterspørselen etter torsk vil vende tilbake til nivået før pandemien. Mange produktkategorier vil derfor oppleve en kraftig etterspørselsvekst.
Det vil si at verdien på den ferske torsken som fiskes neste vinter igjen vil passere tre milliarder norske kroner, uavhengig av kvotenivå. Skal vi tro på historien vil førstehåndsverdien gradvis øke fram til neste krise. Når den kommer er det imidlertid ingen som vet.
