– På tide å få 30-åringen konfirmert. Kanskje et mer presist uttrykk enn en dåp, sier Rein Carlsen, tidligere styreleder i legatet etter Kaptein Buhre som seilte hele sitt liv i utenriksfart. Carlsen ser likevel frem til å delta på et arrangement som skal markere navnebytte senere i år, og er opptatt av det at kapteinen nå har fått navnet sitt knyttet til en redningsskøyte er veldig i Buhres ånd.

For redningsselskapet betyr dette at de kan øke tjenestetiden på en skøyte som på 30 år har assistert 6400 personer og 3300 fartøyer på havet, eller inn til en trygg havn, skriver selskapet i en pressemelding.

Senja fortsatt

– Det blir mange familier som har fått sine kjære trygt hjem på grunn av «Kapteinen», en arv vi kan være stolt av, og vi lover å fortsette arbeidet med å trygge kysten i nord-områdene, sier en av dagens skipsførere på «Kaptein Buhre», Gunnar Stormo.

«Kaptein Buhre» fører arven videre i ett værutsatte kyst- og havområde ved Senja i Troms. Den skal fortsatt være stasjonert på Husøy, men vil være å se i Tromsø by og i områdene nordvest for Kvaløya. «Kaptein Buhre har brukt de siste dagene på å komme seg fra verftet, og være på plass på Husøya etter en liten gjesteopptreden i Tromsø.

Redningsselskapets Rikke Lind slår av en prat med maskinsjef Torgeir Arntsen. Foto: Redningsselskapet

Slepekraft er lik god bærekraft

De gamle maskinene er erstattet med tilsvarende nye målt i hestekrefter, men da i topp moderne utgaver som vil få innvirkning på forbruk og mulighetene for å overvåke forbruk gjennom sensorteknologi. Dette er i tråd med en bærekraftsstrategi for Redningsselskapet.

– Dette må jo være å ta uttrykket bærekraft på alvor. I stedet for å bygge nytt, utnytter vi bedre det vi allerede har. Optimaliserer alt om bord for å etterkomme de krav og normer som stilles til en mer moderne redningsskøyte. På mange måter snakker vi om en resirkulert 30-åring, sier maskinsjef om bord, Torgeir Arntsen. Han har selv vært i redningsselskapet en mannsalder, og han har fulgt tidligere «Kaptein Skaugen» fra fødselen. Og han har ikke minst stått i front for å få «Kaptein Buhre» seilingsdyktig i mange år til.

Miljø-tau

Et av disse tiltakene er tauverket om bord. Tidligere har de enorme slepetrossene for eksempel vært laget av petroleumsbasert tauverk. Disse er nå laget av bio-baserte produkter som gir bedre styrke ved bruk av mindre masse og som igjen gir et kraftig forbedret miljøavtrykk, ifølge produsenten.

– Nå blir Redningsselskapet de første med å plassere «grønne» slepere i sine fartøy. Noe som vil kunne gi en fin signaleffekt for en hel maritim industri. At våre 52 redningsskøyter gjør en ualminnelig viktig preventiv jobb, som å få havarerte fartøyer til land, er jo en miljøgevinst i seg selv, sier direktør for Sjø i Redningsselskapet, Tobias Bang-Hansen i meldingen.

Seiler under nytt navn

– At vi skifter navn på en redningsskøyte er ikke så vanlig. Denne gangen valgte vi å lete etter en ny donator som kunne være med å holde den 30 år gamle «Kaptein Buhre» ship-shape og klar for en del år til. Den har jo gjort jobben sin og mer til. I et bærekraftsperspektiv, så valgte vi en slik ordning for skøyta som for 30 år siden ble døpt «Kaptein Skaugen». Noe av årsaken til dette valget, handler også om den fantastiske jobben mannskapene har gjort om bord. Her har det vært strøkent fra maskin til bro i alle år, sier generalsekretær Rikke Lind i Redningsselskapet.

Krigsseiler-legat

Navnet «Kaptein Buhre» har sin opprinnelse fra Anna og Odd Bures Legat, «til beste for trengende sjøfolk», som det het. Legatet drev et feriehjem for norske krigsseilere i Spania, og det gode formålet av naturlige grunner etter hvert utvidet til å gjelde Redningsselskapets mannskaper. Etter enighet mellom alle involverte er opplegget i Spania i dag avviklet, og midler fra legatet er gått til oppussing og oppgradering av fartøyet.

Legatet ønsker at navnet skal brukes selv om båten ikke er døpt. Så derfor seiler den under nytt navn fra den settes inn i beredskapen i løpet av kort tid. Det er en ordning som også aksepteres av dem som i dag representerer det tidligere Skaugen-rederiet.

Her er redningsskøyta «Kaptein Buhre» fotografert ved kai i Svolvær nylig,, der de var innom for en verkstedsjekk på turen nordover mot Senja og Tromsø. Legg blant annet merke til de omtalte lyskasterne på rorhustaket. Foto: Frank Einar Iversen

Bygget i Mandal

– Skøyta ble opprinnelig bygget ved Båtservice Mandal, og ble døpt av daværende prinsesse Märtha Louise fredag 13. september 1991, forteller Gunnar Stormo, som også har vært redningsselskapets ansvarlige under den ombyggingen av skøyta som nå er gjennomført i Sverige.

– Skøyta har som «Kaptein Skaugen» vært stasjoner en rekke steder langs kysten, blant annet i Svolvær, der vi nylig var innom, og i Senja, der vi nå skal ha base på Husøy.

Stormo har selv vært om bord her noen år tidligere, og reklamerer for en ny og bedre redningsskøyte når «Kaptein Buhre» snart starter tjenesten.

– Vi har veldig bra søke- og leteutstyr, med blant annet en lyskaster som lyser 6.000 meter, og som kan samkjøres med dataskjermene slik at den automatisk følger et objekt vi plotter. Står du ute på fordekket kjenner du varmen fra lyset i ryggen i ryggen, forteller en skipsfører som gleder seg til å trå til i havområdene på yttersida av Senja.