Norsk fiskeriforvaltning er bygget opp rundt en tanke om at havressursene skal bidra til aktivitet og sysselsetting i kystsamfunnene. I forlengelsen av dette er det bestemt at vi skal ivareta en variasjon og størrelsessammensetning i fiskeflåten som gir spredt eierskap og geografisk spredning av næringen.

Roger Hansen leder i Fiskarlaget Nord. Foto: Nils Torsvik
Jon-Erik Henriksen daglig leder Fiskarlaget. Foto: Eskild Johansen

Det nevnes Finnmarksmodellen og kvotetak som viktige reguleringsverktøy i denne sammenheng. Regelverk som skal sette grenser for adgangen til eierskapskonsentrasjon i kystfiskeflåten er bebudet.

Retten til å høste av de norske fiskeressursene er forbeholdt aktive norske fiskere, med noen unntak. Ved å stimulere til nærhet til drift og lokalt, norsk eierskap, legges det til rette for at verdiskapningen fra fiskeflåten og ringvirkninger av denne skal skje på kysten. Reguleringen av adgangen til fiskekvotene har også til hensikt å forhindre at større økonomiske interesser enn det fiskeren representerer kommer inn og overtar næringen.

En spredt og variert fiskeflåte legger grunnlaget for å utvikle landindustri, med de arbeidsplasser og ringvirkninger det igjen gir.

Kravet om at det er aktive norske fiskere som eier og har reell kontroll over fiskeflåten er lovfestet.

Lovgivingen som skal sikre den norske fiskerens posisjon i fiskeflåten inneholder samtidig vurderingstema som kan være vanskelig. Et av dem er at myndighetene skal kontrollere hvorvidt fiskeren har reell kontroll over sin båt eller sitt rederi, slik loven krever.

Utfordringen oppstår når fiskeren trekker inn investorer som minoritetseiere. I en stadig mer kapitalkrevende næring er investorer og medeiere gjerne avgjørende for å få realisert og utviklet prosjekt. Så er spørsmålet om minoritetseieren i realiteten kontrollerer virksomheten. I så fall er eierskapet ulovlig.

Det er blitt et tema at det islandske selskapet Samherji, gjennom minoritetseierskap i rederiet Eskøy AS, investerer i den norske kystfiskeflåten.

Fra før har Samherji eierinteresser i Nergård, som i tillegg til sin trålflåte også har investert i kystflåte. Samherji er et av de største fiskeriselskapene i Europa med aktivitet over hele verden. Selskapet er en økonomisk gigant i forhold til den norske fiskeren som Deltakerloven har til hensikt å verne.

Samherji vil kunne overby enhver norsk fisker i kamp om kvoterettigheter. Det blir veldig åpenbart hva problemet kan bli når slike størrelser finner sin vei inn i den norske kvotekarusellen. Ideen om lokalt og spredt eierskap i fiskeflåten kan fremstå noe falmet. Det betyr ikke at det som skjer er i strid med dagens lovgiving. Det legges til grunn at Samherjis investeringer i den norske kystfiskeflåten, sammen med norske fiskere, er vurdert nøye i forhold til gjeldende regelverk.

Utfordringen saken om Samherji representerer er ikke spesiell, den er generell. Problemstillingene som aktualiseres når store økonomiske krefter entrer det norske kvotemarkedet er i prinsippet de samme, enten investoren er Samherji eller innenlandske økonomiske kapasiteter.

Vi beveger oss bort fra grunnprinsippene, det legges press på Deltakerloven og konkurransen om kvoterettighetene blir mindre lik. Det kan oppfattes mer dramatisk at internasjonale interesser investerer i norske kvoter. Adgangen til utenlandsk minoritetseierskap er også mer begrenset enn innenlandsk, men vi skal huske at et norsk selskap fort kan bli utenlandsk eid. Nasjonalitetskravet i Deltakerloven gjelder kun eierskap i fiskeflåten.

I 2018 stilte Fiskarlaget Nord spørsmål ved om eierskapet i kystfiskeflåten i ferd med å bli overført til andre enn fiskerne? Styret viste den gang til at det er blitt mer eller mindre alminnelig å høre om landindustri som for å sikre seg råstofftilgang «kjøper seg inn» i kystfiskeflåten.

Det ble stilt spørsmål ved om lovmessige føringer og tillatt praksis fra forvaltningen er i overensstemmelse. Som eksempel ble det brukt Nergårds oppkjøp i kystfiskeflåten. Det ble pekt på de utenlandske eierinteressene i Nergård og hvordan veien kan være kort fra en norskeid fiskeflåte til en overføring til utenlandsk eierskap.

Tiden synes overmoden for å gjøre en gjennomgang av gjeldende regelverk og forvaltningspraksis. Signalene fra ministeren tyder på forståelse for at vi kan ha en utfordring.