Distriktspolitikken er endelig på alles lepper. Mange har sett naboen pakke sammen flyttelasset for å reise sørover - og det tar heller ikke lang tid før de oppdaterer facebookstatusen sin med godværsbilder som vi ofte drømmer om her nord.

Sametingsråd Silje Karine Muotka (NSR) Foto: Sametinget

Fraflytting

Vi i nord får selv muligheten til å poste humoristiske statuser med kommentarer til de årlige «snøkaos» sakene fra sør i Norge i mediene.

Da går det mye i ramsalt nordnorsk humor og morsomme kommentarer i retning av «ja, la oss tenne et lys for de som sliter i sør».

Når det er mulig, overstrømmer vi også feeden med fantastiske bilder av naturen i nord nå i april og mai. Ja, for det er bare å være ærlig, i mørketiden er det tross alt kun et par timer vi kan fotografere himmelfenomen og skrive «fargetid, ikke mørketid» på de sosiale mediene.

Tilbake til flyttelassene. Det har gått for mange av dem sørover, og alt for få nordover. Dette er en felles sak for alle med bostedsadresse i de tre nordlige fylkene. Muligens en av få saker der vi kan ha enighet her i det langstrakte nord.

Faktum er at over 7000 mennesker har flyttet fra de tre nordligste fylkene i fjor. Samtidig har 9.192 statlige arbeidsplasser forsvunnet fra 261 kommuner i løpet av sju år, det har mellom 2013 og 2019 blitt over 4.500 flere statlige arbeidsplasser i Oslo, mens det har blitt over 12.000 nye statlige arbeidsplasser i de største byene våre til sammen i denne perioden. Tallene har jeg hentet fra ulike kilder, deriblant SSB.

Vil gjerne ha de unge

Regjeringen har satt ned flere statlige ekspertutvalg som har levert sine anbefalinger det siste året. Den ene er distriktsnæringsutvalget som Svein Richard Brandtzæg ledet og den andre er distriktsdemografiutvalget som Victor D. Norman ledet. Norman skrev for øvrig at «Vi må hindre at distrikts-Norge blir et gamlehjem» i en godt formulert kronikk i en av landets store aviser.

Ikke all verdens reklamebrosjyrer kan trekke til seg unge mennesker i etableringsfasen, som er de aller mest attraktive å bygge en fremtid på. Disse er i starten av arbeidslivet og med muligheter til å fylle barnehager med latter og liv. Nedlagte skoler kan rustes opp igjen, det blir nybygging og oppussing. Disse unge menneskene må ha tru på ei fremtid på stedet der de satser på å etablere seg.

Mange faktorer trekkes frem i denne sammenhengen, og det er på tide å sette ord ut i handling. Vi må videreføre redusert arbeidsgiveravgift og ettergivelse av studielån. Normann og utvalget foreslår gratis barnehage og gratis førerkort til 16 åringer. Ungdommens nordområdepanel peker på flere gratis kulturtiltak. Sametinget har fokusert på bedre finansieringsordninger gjennom husbanken så du kan bygge en grei bolig i distriktene uten å ha tapt millionbeløp i det du setter nøkkelen i døra.

Å satse på den kystnære sjarkflåta sikrer bosetting og landbasert aktivitet i nord.

Kystflåten er viktig

Å få til tilflytting til landsdelen handler selvsagt ikke bare om utgifter fra felleskapets midler. I stedet for å berike utenlands spekulanter er deler av svaret mye nærmere. Vi har alltid levd av fisken i kystnasjonen Norge, og fiskeriene er en meget lønnsom næring. Fisk og sjømat er den nest viktigste eksportnæringen i Norge.

Det som skjer nasjonal er likevel en langvarig kamp om fisken, fiskeritillatelser og tilgang til råvarene. Riksrevisjonens gjennomgang av kvotepolitikken viser tydelig at det har skjedd en akkumulering av fiskerirettighetene på få og stadig færre hender. Å satse på den kystnære sjarkflåta sikrer bosetting og landbasert aktivitet i nord. Derfor må det som ledd i aktive tilflyttingsstrategier satses på en bedre fiskeripolitikk med refordeling innen trålstigen og langt større kvote til sjarkflåta.

Å satse på en fiskeripolitikk som gir styrket verdiskapning langs hele kysten er beste medisin for å få flyttebiler på tur nordover igjen. Om man gjennomfører noen av de øvrige tiltak som ekspertutvalg og ungdommer har pekt på, så blir det liv i barnehagene rundt kysten også.