Sist gang het det «leveringspliktige trålkonsesjoner».
Et utvalg har sett på hvordan utviklingen av fiskerinæringen bør være, og et av forslagene fra dem er noe som skal hete «utviklingskvoter». Dette er kvoter som fiskeindustrien skal få disponere.
Man kan av og til undres på hvorfor det settes ned utvalg som skal se på saker og ting, for deretter komme med en konklusjon. Dette blir gjort av forskjellige regjeringer stadig vekk, uavhengig av politisk farge, så her utmerker ingen seg.
Helårige arbeidsplasser
Tilbake til dette «Tveiterås-utvalget», og deres konklusjon/forslag om «utviklingskvoter». Det skal berge norsk fiskerinæring i fremtiden, med mer bearbeiding av råstoff i Norge, for deretter å sende det ferdige produktet ut til forbrukere i Norge og utenlands.
Dette var trålkonsesjoner som ble tildelt spesifikke industrianlegg og kommuner langs deler av kysten.
Trålerne som disse konsesjonene skulle stå på, skulle gjennom fiskemønsteret sørge for stabile leveranser av råstoff til fiskeindustrien gjennom hele året, spesielt i perioder av året der kystflåten grunnet naturgitte forhold ikke klarte dette, og dermed også sørge for helårige stabile arbeidsplasser i disse kommunene.
Vi vet jo alle hvordan det gikk med disse konsesjonene, som nå er privatisert av større industrikonsern og norske myndigheter, med et mål, nemlig å sørge for størst mulig resultat på bunnlinjen.
Hensikten er borte
Hensikten med disse kvotene, å sørge for helårige arbeidsplasser, er borte.
Når det gjelder disse trålkonsesjonene synes det som om enhver debatt om disse skal kveles allerede i starten, både av landindustrien og norske politikere og myndigheter.
Eller er det slik at den «eliten», som de selv anser seg for å være, de som er valgt til å representere oss på Stortinget, er helt historieløse? Og at det samme kan gjelde de som blir valgt inn i diverse utvalg som skal se på «fremtidsløsninger»?
Skal det som har feilet når det gjelder leveringspliktige trålkonsesjoner, hentes frem fra mørket og innføres i kystflåten?
Jeg kan allerede i dag spå hva som vil skje om ideen om «Utviklingskvoter» blir innført. I løpet av 10 år vil det vi betegner som «storkapitalen» og andre investorer ha overtatt flere av de kvotene/rettighetene som norske fiskere i dag har, for deretter å bli investeringsobjekter på børsen, med ikke bare norske investorer, men også utenlandske.
Skal man aldri lære?
Og disse investorer/investeringsselskaper bryr seg ikke om hvordan det går med små kystsamfunn langs kysten i Norge, de har andre mål med sine investeringer!
Jeg vil oppfordre norske politikere/politiske parti om å legge dette forslaget til side, og ikke ta det frem igjen.
Når det gjelder bearbeiding av råstoff for eksport kan norske myndigheter si opp EØS-avtalen, og heller ivareta norske arbeidsplasser, i stedet for å underlegge seg et regime der arbeidsplasser i EU står i fremste rekke gjennom en «leilendingskontrakt» med navn EØS-avtalen.
