Hav- og fiskeriministeren er fraværende når regjeringen legger fram sine planer for havvindindustrien i Nordsjøen.

Kjersti Sandvik debattansvarlig Fiskeribladet Foto: Eivind Senneset

Fiskerne har sagt ja til vindmølleindustrien i Sørlige Nordsjø 2 og Utsira Nord, men har kommet med innspill på justeringer av området. Det gjenstår å se om de blir hørt. Hywind Tampen er et skrekkeksempel der fiskerne ble overkjørt. Selv ikke forslag om minimale endringer av installasjoner, nådde de fram med. Begrunnelsen var at prosjekteringen allerede var godt i gang. Altså ble de tatt med alt for sent.

Til sammen beslaglegger Sørlige Nordsjø 2, Utsira Nord og Hywind Tampen 3.600 kvadratkilometer. Det er det tre ganger øygruppene i Lofoten i størrelse.

Regjeringen legger opp til en trinnvis tildeling av areal som kan produsere 30 GW havvind før 2040. Målet er å åpne et samlet areal på om lag 5–6 ganger Sørlige Nordsjø II, som er 2591 km².

Fiskerne kan altså regne med at over 15.000 km² vil bli beslaglagt. Og selv om det kanskje ikke er så mange prosent av Norges totale havareal, er vindkraftindustrien interessert i de samme områdene som fiskerne.

Det vil si der fiskerne tråler, der det er mye vind, strøm og fisk.

Over ti selskaper har meldt sin interesse for å bygge ut havvindindustrien i Nordsjøen. De fleste har gått sammen med utenlandske investorer. Det kan være vanskelig å følge med på hva som skjer for noen og enhver.

Den trinnvise tildelingen av areal bekymrer fiskerne. Hvor mye plass vil tas fra dem? Fiskeridirektoratet har sagt at industriparker med havvind i praksis vil stenge ute all fiskerivirksomhet. Med andre ord mener de det ikke er mulig å drive aktivt fiskeri på felt avsatt til havvind.

Det bør få myndighetene til å tenke seg ekstra nøye om i sin iver og hastverk etter å tildele områder for havvind.

Det er ikke bare fiskerne som mangler oversikt. Men der fiskerne mangler oversikt over planer og arealbehov mangler utbyggerne oversikt over hvor og hvordan de ulike fiskeriene pågår.

Leder i Fiskarlaget Vest, Terje Eriksen, fisker blant annet tobis. Han er ikke sikker på at de som leser kart over fiskerivirksomhet for å finne ut hvor det kan passe å sette av areal til havvind, tar hensyn til ordningen med stengte tobisfelt annethvert år. Gjør de ikke det, kan det se ut som det ikke er så mye aktivitet på viktige tobisfelt. Settes det av til vindmøller, kan fiskerne miste viktig tobisfelt.

Eriksen er heller ikke trygg på at det tas hensyn til at noen felt kan være uten fiske i mange år, før tobisen dukker opp og det blir mulig å fiske på feltet. Det kan også gjelde andre arter. Fisk forflytter seg. Hva skjer med vandrende bestander når de blir møtt med en vegg av støy?

Havforskningsinstituttet kom nylig med forskning som sa at hyselarver forstyrres av magnetiske felt fra undersjøiske høyspentkabler, som vil komme med havvindindustrien. Flere studier er på gang. Vil resultatene i det hele tatt få noe å si?

Selv om forskerne ikke vet alt om hva som skjer når vindmølleindustrien skal etablere seg, bør den kunnskapen som finnes vektlegges når politikerne deler ut konsesjoner. At hyselarver forstyrres, er et alvorlig signal. Ministeren for fiskeri bør tale fiskernes sak og være til stede når viktige avgjørelser tas. Fiskeribladet etterlyste tidligere i år hans tilstedeværelse da havvindsatsingen ble lagt frem..

Nordsjøen har gitt oss mat og olje, arbeidsplasser og enorme inntekter. Sameksistensen mellom disse to næringene har stort sett betydd at fiskerne har veket for oljenæringen.

Politikerne vil at havvind skal bli den neste innbringende næringen Nordsjøen skal gi oss. Fiskeriministeren burde kjempet for at det skje ikke på bekostning av fiskerne og Nordsjøen som evigvarende matressurs. Det gjør han ikke.

Fiskerne har vært der lengst. De sørger for at Norge er mer enn selvforsynt med sunne, bærekraftige og evigvarende matressurser. Rett nok kun dersom vi forvalter sjømaten på en god måte. Gjør vi det når fiskerinæringen presses til det ytterste for å «dele havet» med andre næringer? Er det noe i det fiskerne frykter, at arealer tas fra dem, bit for bit, uten at det blir helt klart før det er for sent?