I en tid da vi ser stadig flere og tydeligere tegn på at klimaendringene vi har advart mot i flere tiår, faktisk skjer her og nå, blir det enda viktigere at næringsaktører og andre brukere av fjordenes økosystemtjenester tar et større ansvar.

Må ta grep nå

I Norge er det mange som er avhengige av velfungerende fjordbasseng: fritidsfiskere, turistnæringen, oppdrettsnæringen og kommersielle fiskeri-aktører er alle helt avhengig av at livet i fjorden opprettholdes og beskyttes. På den andre siden er det mange aktører som benytter fjordene til å løse kritiske oppgaver av mer problematisk art; nasjonale og globale transport-aktører bruker fjordene som transportårer.

Jordbruket langs kysten bruker fjordene som avrenningsbasseng. Oppdrettsnæringen trenger fjordene areal for virksomheten og som renseanlegg for medisin- og fôr-avfall. Byer og tettsteder bruker fjordene som utslippspunkt for kloakk eller annet avfall. Industrien bruker fjordene til avfallsdeponi for gruvedrift og annen industriell virksomhet. Listen er lang, og kan sikkert suppleres. Utfordringen vi står i nå, er at konsekvensene av disse aktivitetene er ferd med å drepe fjordene våre. Dersom vi ikke tar dette på alvor vil kostnadene knyttet til å reparere de skadene som i dag skjer, bli uoverstigelige.

Ødelagte fjordlandskap

Vi ser helt åpenbare faretegn over hele landet. Torskefisk i indre Skagerak er redusert med 86 prosent de siste 100 år. Tare vokser ikke dypere enn på 14 meter i Oslofjorden. Ødelagte fjordlandskap i Jøssingfjorden bærer bud om store utfordringer knyttet til avfallsdeponier fra gruvevirksomhet fra Førdefjorden i sør til Repparfjorden i nord. Nesten halvparten av sjøørretbestanden i Norge er i elendig forfatning. Vannet i norske fjorder blir stadig varmere. Dette forverrer situasjonen for mange fiskebestander, særlig torsk.

Kloakkutslipp overgjødsler fjordene og forårsaker reduserte oksygennivå i bunnvannet. Våtere og mildere vintre gjør dessuten at mer ferskvann havner i fjorden og påvirker plante- og dyrelivet. Økt fare for sterke regnskyll leder enda mer overflatevann, sedimenter, grums og kloakk ut i fjordene. Lyset trenger ikke gjennom det grumsete vannet, og på bunnen ligger det nå et slamholdig algeteppe der det før var tang og tare.

Redusert oksygeninnhold

Erfaringene våre fra forskningen på norske fjorder viser at klimaendringer fører til mindre utskifting av bunnvann og reduserte oksygennivå med konsekvenser for bunndyr og trolig også for fisk. Denne endringen gjør at fjordene tåler mindre organisk belastning fra oppdrett og andre kilder.

En mulig effekt er at oksygeninnholdet reduseres så mye at det kan komme i konflikt med fritidsfiske, oppdrett og kommersielt fiskeri. En annen side er at denne type endring på sikt kan føre til at bunnvannet blir helt oksygenfritt (anoksisk) og dødt. Det vil i så fall være en situasjon som er svært vanskelig å reversere og som fører til en død fjord.

Lokale fiskebestander

Og som ikke det var nok, så viser nyere forskning at det heller ikke nødvendigvis er hjelp å få fra storhavet utenfor norskekysten heller. Individmerking og genetiske metoder har lært oss at fiskebestander kan være lokale og genetisk forskjellige fra nabofjordene. Derfor må det lokalt tilpassede foreldre til for å produsere yngel som vokser opp og blir i fjorden. Det holder ikke at det er rikelig med fisk et sted i havet utenfor.

Havforskningsinstituttet i Bergen mener at en full erkjennelse av dette krever radikalt endret tilnærming til fiskeriforvaltning på kysten. Mulige tiltak kan være at gytebestander får vern i egne reservater og fiskeyngel får fred i oppvekstområdene slik at de kan nå gytemoden alder. Maksimumsmål, som nå er innført for hummer, kan dessuten innføres for flere fiskearter slik at de store verdifulle individene får gyte flest mulig ganger.

Enormt behov for kunnskap

I havnasjonen Norge er det bred politisk enighet om å satse tungt på kunnskap, forvaltning og næringsutvikling knyttet til hav og kyst.

Dette er ikke problemfritt, og det er et enormt behov for kunnskap om miljøtilstand, lokale påvirkningsfaktorer og klimaendringer for at vi skal kunne opprettholde vesentlig næringsaktivitet langs kysten vår samtidig som vi tar vare på fjordene våre. Dette er utfordringer som deles med så godt som alle andre kystnasjoner verden over. Mulighetene for et tett samarbeid mellom næringer, forskning og forvaltning på tvers av landegrenser vil derfor være mange og svært ettertraktet i tiden som kommer.