– «Høsting» er ment som et fellesbegrep

Hos meg har traktoren, i likhet med politikken, alltid vært rød. Med det ute av verden, utlyser jeg herved en konkurranse: den som kan komme opp med et fellesbegrep som kan brukes om å hente ut kråkeboller, skrei, krabbe, hval og tang og tare som er bedre enn «høsting» skal få et års abonnement på Fiskeribladet av meg.

Ta av deg John Deere-capsen, og på med sydvesten, Skjæran. Fiskerne høster ikke torsk …

Les mer

Fiskerinæringen er underlagt et lappeteppe av regelverk. Mange fiskeriministere før meg har prøvd å gjøre regelverket mer tilgjengelig. Det er også hensikten bak Høstingsforskriften.

Dette er ikke en sak som har vært initiert av nåværende politiske ledelse, men ligger langt tilbake i tid. Jeg har heller ingen personlig prestisje i den, men et ønske om å lande et årelangt arbeid på en fornuftig måte.

Ordet høsting ble sneket inn i fiskerilovgivningen gjennom havressurslova av 2008. Faktisk kan vi se helt tilbake til 2005, da brukte havressurslovutvalget begrepet høsting i NOUen over 900 ganger. Arbeidet med å «sniklandbrukifisere» fiskerinæringen har altså pågått over mange år. Det tok Fiskeribladet bare 17 år å slå alarm.

Men for å være seriøs et øyeblikk, noe som ikke er så lett når man leser sakene som er publisert, så er «høsting» ment som et fellesbegrep. Det skal dekke fiske av fisk, fangst av skalldyr og vågehval og andre marine pattedyr, men også høsting av tang og tare.

Selv har jeg verken kjepphester eller havhester, eller andre hester enn de jeg har i motorrommet i båten, på traktoren, eller i bilen, og jeg vil definitivt ikke piske andres døde hester! Derimot er jeg lydhør for forslag til ordbruk som på en god og presis måte kan dekke all aktiviteten.

Vi kan selvsagt diskutere hvorvidt Høstingsforskriften er et bedre eller dårligere navn enn den gamle Utøvelsesforskriften, som den har erstattet. Dersom man skulle tolke navnet på «Forskrift om utøvelse av fiske i sjøen» helt direkte så ville det kun dekke én aktivitet; nemlig fiske.

Utøvelse av fiske i sjøen ekskluderte i sitt navn alle andre aktiviteter på havet, for man fisker ikke tang og tare. I mange dialekter fisker man heller ikke kongekrabbe, hummer og sjøkreps. Man man høster og man fangster.

En arbeidsgruppe, som avga sin rapport i 2018, mente det var mer dekkende å bruke et fellesbegrep som «høsting» i den nye høstingsforskriften.

Så skal det sies at Norges Fiskarlags medlemmer i arbeidsgruppen tidlig mente at begrepet «høsting» i denne sammenheng kan virke malplassert.

Arbeidsgruppen valgte likevel til slutt å foreslå dette ordet for å være i samsvar med begrepsbruken i havressursloven, som har en direkte sammenheng med denne forskriften. Dette var et grep for å gjøre regelverket klarere og oppdatert i forhold til annet regelverk.

Det har siden vært flere høringer, uten at dette begrepet har vært en så stor sak som det øyensynlig nå har blitt. Derfor skal jeg både høste erfaringer, fange opp gode ideer og fiske etter flere forslag.

Navnet på forskriften er ment å representere all aktivitet i og på havet. En samlet begrepsbruk burde være en velkommen forenkling for alle instanser, også Språkrådet.

Personlig er jeg mer opptatt av innhold enn innpakning. Det meste i utøvelsesforskriften er videreført, men det er gjort noen endringer som nå skaper debatt i næringen. Det tar jeg på alvor. Derfor har vi sett nærmere på de nye røktingskravene for linefiske, og vil snarlig justere på dette.

Avslutningsvis vil jeg ønske alle lykke til med vinterfisket, og jeg håper vi får en fin vinter, vår, sommer og høst!