Kvotemeldinga går i feil retning ved at den åpner for at ulovlig praksis skal kunne fortsette.
Kjøp og salg er ikke innført i loven og mangler dermed demokratisk legitimitet. Stortinget må stanse bruddene på fiskeriprinsippene. Kvotene vil kunne komme til å anses så «forutsigbare» at de vil kunne bli vernet som privat eiendom. Da kan fremtidige storting miste muligheten til å gjøre endringer i kvotesystemet. Regjeringen snikprivatiserer retten til fremtidens fiske. Det vil ikke kystsamfunnene være med på og Rødt støtter dem.
Slår alarm
slår alarm om at økte kvotepriser har gjort det vanskeligere å rekruttere nye fiskere: «Koblingen mellom fartøy og kvote er svekket». Konsentrasjonen av eierskap på få hender er et problem. Fartøy med kvoter eies i mindre grad av registrerte fiskere. Poenget med kvoter er at de som driver fisket skal få dem og ikke investorer som aldri er på havet. Samfunnsøkonomisk er det bedre at fiskere skal kunne leve av eget arbeide og eie sine produksjonsmidler (fiskefartøy og -redskap), enn at trålerrederier tar ut store inntekter. Rødt vil snevre inn muligheten til å eie kvoter en ikke selv fisker. Rødt vil styrke lokalt eierskap til fartøy og at kystfiskernes styrke mulighet til å få fiskekvoter.
Utvidelse av strukturkvoter
Kvotemeldinga foreslår at varigheten av strukturkvotene til trålere blir utvidet i tid. Skal vi unngå islandske tilstander, der noen få storkonsern har tilranet seg rettigheten til fisken, trengs det tiltak som reverserer kapitaliseringa av kvoter. Rødt krever at strukturkvotene ikke forlenges i tid. Kvoter må refordeles med ny saksbehandling, når de utløper. Dette vil gjøre kvoter mindre egnet som spekulasjonsobjekter. Da vil prisene ikke stige.
Skiftende regjeringer har, som Riksrevisjonen skriver, ikke fulgt opp fiskeripolitiske prinsipper. Kjøp og salg av kvoter, overføring av kvoter mellom fartøystørrelser, strukturering og undergraving av pliktsystemene for deler av trålernæringa har gradvis ført til større sentralisering av eierstrukturen og økte klasseskiller i fiskerinæringa. Små ubetydelig endringer gjør at privatiseringen sakte kveler kystfisket. Stortinget må kreve at fiskerilovverket, som slår fast at de marine ressursene tilhører folket i fellesskap og skal gi arbeid og bosetting langs kysten, etterleves.
Svikter kystbefolkningen
Venstre og KrF har begge programfestet fiskeripolitikk som bryter mot det som fremsettes i Kvotemeldinga. Hvis disse partiene støtter Kvotemeldinga svikter de kystbefolkningen.
Fisken er vår felles ressurs – den skal forvaltes for fremtiden. Riksrevisjonen har ikke vurdert måloppnåelsen for den samfunnsøkonomiske lønnsomheten som er det overordnede fiskeripolitiske målet.
Rødt krever en grundigere vurdering av hele verdikjeden fra fangst til foredlingsleddene på land. Flere av endringene i kvotesystemet er ikke tilstrekkelig konsekvensutredet av departementet, sier Riksrevisjonen. Verdien av fisken skal fortsett å være grunnlaget for arbeidsplasser langs hele Norges fantastiske kyst.
Kvotemeldinga og de foreslåtte lovendringene ikke kan behandles nå. Riksrevisjonen slo 28. april alarm. Nå må Stortinget jobbe grundig med oppfølging av rettslige endringer som kreves for å gjenreise livsgrunnlaget for kyst-Norge. For Rødt betyr det at Kvotemeldinga ikke kan behandles av Stortinget i mai.
