I den fiskeripolitiske diskusjonen framkommer det ofte synspunkt knyttet til landingene av fisk som er fryst om bord i fiskefartøyet og så blir omsatt i Norge. Sist ut er leder i Norges Kystfiskarlag Tom Vegar Kill sammen med flere tidligere ledere i laget. I et innlegg i Fiskeribladet 13. april, avlegges også Norges Råfisklag en liten visitt.

I innlegget hevdes det at «Fryst torsk betales systematisk med 10 kr mer per kilo enn det kystflåten kan oppnå ved å levere den fersk til norske produsenter». Forfatterne har også et synspunkt på Råfisklagets rolle i denne sammenhengen: «Prisforskjellen vil, dersom det blir slik for fremtiden, få svært negative konsekvenser. Først for norsk fiskeindustri, og dernest for Norges Råfisklag, som ikke greier å fremforhandle samme pris for fisken til både kyst- og havfiskerne.»

Ut fra Råfisklagets tall opereres det i innlegget med noe for store prisforskjell mellom fersk og fryst torsk. Fra og med 2019 og til hittil i år, er samlet prisforskjell mellom fersk og fryst torsk på kr 4,50 i gjennomsnitt. I 2018 var prisforskjellen på kr 7,90 og i 2017 på kr 6,-. Når man vurderer denne prisforskjellen, er det også viktig å ha med seg at fryst fisk er sortert på størrelse, innfryst og emballert om bord og losset og lagt inn på fryselager for fiskers regning. Det vil dermed være flere kostnader knyttet til det å omsette fryst fisk enn det er for leveranse av ferskt råstoff direkte til fiskekjøper. Gevinsten for fiskerne som fryser fisken, er derfor mindre enn det snittprisene indikerer. Lønnsomheten med fryst fisk er kanskje først og fremst knyttet til en mer effektiv drift av fartøyene.

Så er det ikke slik at Råfisklaget fremforhandler pris for fisken. Vi fremforhandler en minstepris for fisken i vårt regionale marked og den er den samme for fersk og fryst fisk. Ut over denne minsteprisen er det markedet som bestemmer prisnivået. Fryst torsk og fersk torsk er to forskjellige produkter og oppnår derfor forskjellige priser. Markedsprisen for fryst fisk dannes i et internasjonalt råvaremarked for fryst fisk, mens markedsprisen for fersk fisk dannes i det nasjonale og regionale markedet for fersk fisk. Når Kystfiskarlaget hevder at Råfisklaget « … ikke greier å framforhandle samme pris …» signaliserer de en urealistisk forventning om at Råfisklaget skal overstyre markedene som danner prisen for fryst og fersk fisk.

Ellers viser Råfisklagets tall for 2020 at 60 prosent av den fryste seien og 41 prosent av den fryste torsken ble omsatt direkte til norske fiskeindustribedrifter med egne produksjonsanlegg. Det må derfor være riktig å få fram at fryst råstoff også benyttes i produksjon i norsk fiskeindustri. Vi vet at en hel del fryst sei og torsk benyttes som råstoff blant annet av klippfiskindustrien på Sunnmøre. Hysa går derimot stort sett ubearbeid ut av Norge – både i fersk og fryst tilstand. I diskusjonen om helårlige arbeidsplasser i fiskeindustrien, burde kanskje flere bedrifter vurdere bruken av fryst råstoff i deler av sin produksjon?