Norges Fiskarlag har stått høyt i aktelse hos mange fiskere helt siden organisasjonen ble startet 16. juli 1926, i Bodø. Det var en organisasjon som hadde som mål å samle alle fiskerne, slik at «fiskerstøvler skulle trampe i takt». Det skulle også være en organisasjon som skulle se fremover, og føre fiskerne inn i fremtiden både når det gjaldt velferd, fiskepriser, arbeidsmiljø og slagkraftighet.

Og dette klarte Norges Fiskarlag i mange år. Men for Norges Fiskarlag, som mange andre organisasjoner, har utviklingen i samfunnet ført til at medlemsmassen har skrumpet inn. Årsakene kan være mange, mindre fiskere, gode arbeidsforhold, gode fiskepriser, samt bedre levekår for stort sett alle. Så mange har nok, de siste ti-tyve årene ikke hatt noen stor interesse for å være medlem i noen organisasjon i det hele tatt.

Selv ble jeg medlem i 1977, da far min, som jeg drev fiske sammen med, meldte meg inn. Syntes det var interessant å være med på møter, og høre erfarne organisasjonsmennesker legge frem sine argumenter for sine syn, og til slutt klare å sy sammen vedtak der alle følte seg ivaretatt. Selv satt man for det meste og fulgte med, sa ingenting, av redsel for at man skulle komme med noe som «ikke hang på greip i det hele tatt».

Akkurat det endret seg med årene, og jeg følte jeg ble mer og mer en del av organisasjonen, først lokalt, og deretter fikk man æren av å representere lokallaget på årsmøter i Nordland Fylkes Fiskarlag, samt som representant på Landsmøtene i Trondheim. Og da måtte man nok ta ordet også der noen ganger. Slike ting førte nok med seg at man ble lagt merke til, og noen mente sågar at man kunne brukes til noe, noe som medførte verv både i Kontrollnemda til Nordland Fylkes Fiskarlag gjennom 14 år, og verv i Kontrollnemda i Norges Fiskarlag etter hvert. Man fikk også æren av å representere mannskapsmedlemmene i Nordland Fylkes Fiskarlag, i Mannskapsseksjonen et par perioder, og etter tiden der, som rådgiver under tariff-forhandlinger i Geiranger.

Etter hvert ble organisasjonsmodeller foreslått for medlemslaga i Norges Fiskarlag, men de fikk ikke flertall på årsmøtene.

Det ble imidlertid satt i gang noe som ble betegnet som «forhandlinger» mellom Nordland Fylkes Fiskarlag og Fiskarlaget Nord, om sammenslåing av disse to medlemslaga. Disse «forhandlingene» endte opp med brudd.

Vi har imidlertid vært noen som har sett på en sammenslåing mellom disse to laga som en styrke for de nordnorske fiskerne, og sendte derfor en henvendelse til Nordland Fylkes Fiskarlag om å starte nye forhandlinger med Fiskarlaget Nord. Jeg vil bare tilføye her, at 24 av de 30 som skrev under var medlemmer av organisasjonen, og 6 var ikke. Resultatet av dette brevet er nok flesteparten kjent med, gjennom artikler i media, så det skal jeg ikke gå noe særlig inn på.

Det ble sendt vedtak fra 5 lokallag som krevde igangsatt forhandlinger, samt ekstraordinært årsmøte i Nordland Fylkes Fiskarlag. Disse lokallagene representerte 439 av 1000 medlemmer i Nordland Fylkes Fiskarlag!

Slik jeg ser det har flertallet av styret i Nordland Fylkes Fiskarlag satt kursen på autopiloten, en stø kurs, i urent farvann, og låst den inn i et skap, slik at man kan ikke unngå havari. Og det havariet vil ikke jeg være med på, derfor forlater jeg skuta før den står i fjæra!

Det siste vedtaket fra Styret i Nordland Fylkes Fiskarlag er kun en trenering av saken, som i realiteten forteller at det ikke er interesse fra et flertall i styret om å ta opp disse forhandlingene i god tid før et årsmøte, slik at årsmøtet til høsten kunne gjøre et vedtak i saken, basert på reelle forhandlinger om å stifte en organisasjon, uten politiske føringer for en ny organisasjon.

Samtidig konkluderer styret i Nordland Fylkes Fiskarlag med at mistilliten til styret ikke eksisterer lengre, etter at Otto Gregussen hadde hatt en samtale med lederne for disse lokallagene som sendte vedtak om ekstraordinært årsmøte.

Det er vel heller ikke tilfelle. Jeg sa til Otto Gregussen hvordan vi ønsket gangen videre i denne saken, og om vi fikk det slik, ville vi legge kravet om ekstraordinært årsmøte «på is».

Vedtaket ble imidlertid noe helt annet enn det vi så for oss, og derfor kan ikke jeg se at mistilliten til store deler av styret er borte……………….

Som et resultat av slik saksgang/saksbehandling av styret i Nordland Fylkes Fiskarlag har jeg vurdert mitt medlemskap i Norges Fiskarlag, og er kommet frem til at det opphører. Det satt langt inne, da jeg hele mitt yrkesaktive liv har vært opptatt av at flest mulig fiskere måtte være organisert, slik at det ble tyngde bak uttalelser gitt av «vår» organisasjon. Jeg kan imidlertid ikke være medlem lenger av en organisasjon, der ledelsen i medlemslaget «mitt» ikke tar inn over seg signaler gitt fra de som representerer store medlemsmasser i Nordland Fylkes Fiskarlag.

Om man hadde slått sammen Nordland Fylkes Fiskarlag og Fiskarlaget Nord til en organisasjon hadde vi endt opp med en organisasjon som både politikere, myndigheter og Norges Fiskarlag sentralt hadde vært nødt til å lytte til, slik jeg ser det.

Vi ville fått en organisasjon i nord, som hadde vært større enn det Norges Kystfiskarlag er, og det er en organisasjon som blir lyttet til i mange anledninger, av både myndigheter og politikere.

Slik jeg ser det har flertallet av styret i Nordland Fylkes Fiskarlag satt kursen på autopiloten, en stø kurs, i urent farvann, og låst den inn i et skap, slik at man kan ikke unngå havari. Og det havariet vil ikke jeg være med på, derfor forlater jeg skuta før den står i fjæra!