Grunnen til det er at man etter pandemien vil profitere på tilpasninger og investeringer som er gjort under nettopp pandemien.

Finn-Arne Egeness, bransjeanalytiker sjømat, Nordea Foto: NORDEA

Mye negativt

Pandemien forårsaket av koronaviruset har hatt mange negative sider. Millioner av mennesker har blitt syke og hundretusener har mistet livet, skoler og barnehager har stengt dørene i kortere eller lengre perioder, helsevesenet har vært og er overbelastet i flere land, mange er permittert eller har mistet jobben, børskursene har svingt og mange land bruker enorme summer på offentlige redningspakker.

For enkeltpersoner har pandemien, uavhengig av om man har vært frisk, smittet, syk eller i karantene, satt begrensninger på bevegelsesfrihet og omgang med andre mennesker.

Til tross for at det har vært krevende å håndtere viruset, har verden tilpasset seg en ny situasjon.

Inspirert av Sir Winston Churchills «never let a good crisis go to waste» og Monty Pythons «Always look on the bright side of life» kan det være relevant å se nærmere på hvordan sjømatnæringen har tilpasset seg pandemien, og hvordan det kan øke etterspørselen når verden normaliserer seg.

Sjømatnæringen

En makroøkonomisk medvind bestående av en svakere krone, lavere renter kombinert med muligheter for avdragsfrihet og lavere oljepriser, har tatt unna noe av den aller verste smellen. Parallelt har næringen evnet å tilpasse seg endringer i markedet, og eksportverdien har falt med kun 5 prosent i perioden mars til september, sammenlignet med samme periode i fjor i norske kroner.

Målt i euro er fallet på 14 prosent. Fallet er mindre enn fryktet før pandemien fordi verden må ha mat, fordi norske myndigheter har definert sjømatnæringen som samfunnskritisk, og fordi næringen og deres kunder har tilpasset seg en ny hverdag.

Salgskanaler

Et svakere hotell-, restaurant- og cateringsegment (horeca) har vært og er den største utfordringen for sjømatnæringen. Samtidig som forbrukerne kjøpte takeaway som aldri før, fikk vi en kraftig økning i etterspørselen etter sjømat i dagligvarehandelen.

Det har ikke vært tilstrekkelig for å kompensere for et svakere horeca-marked. Flere bedrifter har derfor endret produksjonen slik at de kan selge i begge kanaler. Framover kan nye handlevaner øke etterspørsel, særlig i markeder hvor horeca dominerer.

Sjømatrådet har eksempelvis vist at salget av fisk i det amerikanske dagligvaremarkedet har økt med 9 prosent i koronaperioden.

Det er verdifullt i et marked hvor mye av konsumet normalt skjer utenfor hjemmet. Økt salg i dagligvarehandelen stiller imidlertid krav til mer bekvemmelige produkter som er enkle å tilberede. Parallelt må produktene ta hensyn til at forbruker i dag tar færre turer til butikken og handler mer når de første er der.

Tilpasninger

Hovedutfordringen til horeca-segmentet har vært og er at de ikke evnet å overholde smittevernregler, samtidig som mange har holdt seg hjemme. Mange har derfor stengt dørene eller redusert kapasiteten. Flere har tilpasset seg med å tilby matkasser og take-away i større grad enn før pandemien. Hvis det fortsetter etter pandemien, har man flere kanaler fram til forbruker.

Særlig det britiske fish and chips-markedet har vært langt framme. I de tradisjonsrike fish and chips-utsalgsstedene må kundene typisk stille seg i kø på et lite areal for å bestille mat, som de enten kan ta med hjem eller spise der.

Smittevernstiltakene gjorde at mange «chippier» måtte stenge dørene. Da man etter hvert fikk summet seg, begynte flere med hjemlevering, og senere kom en «klikk og hent»-løsning der man via en app på mobilen kan bestille mat til henting i butikk eller levering på døra til et bestemt tidspunkt.

Fordi den britiske fish and chips-næringen ikke hadde dette alternativet før pandemien, er det grunn til å tro at det vil ha en positiv effekt på etterspørselen, og at det vil kunne ta markedsandeler fra andre proteinkilder, eksempelvis italiensk pizza og asiatisk mat. Samtidig ser vi at mange dagligvarebutikker tilbyr stadig flere løsninger for netthandel, der forbrukeren ikke behøver å reise til butikken og kan fylle handlekurven fra sofaen.

Logistikk og foredling

Transport har vært en utfordring under pandemien, og særlig problematisk har det vært å transportere ferske og levende produkter til markeder utenfor Europa som følge av et kraftig fall i flytrafikken.

Laksenæringen har tilpasset seg færre ruter og høyere fraktkostnader ved å øke filetandelen. Det har redusert både transportkostnadene per kilo sluttprodukt og karbonavtrykket, og er dermed økonomisk og bærekraftig på lang sikt. Hvis man velger å tilby råe produkter som sushi og sashimi av tinte filetprodukter, kan man redusere transportkostnadene og fotavtrykket ytterligere.

Likeledes har eksporten av fryst ørretfilet og fryst sildefilet økt under pandemien. Mer foredling her hjemme er viktig for verdiskapning, ringvirkninger og tilgang på restråstoff. Det vil velferdsnasjonen Norge være tjent med på lang sikt.

Til tross for at den finansielle situasjonen er noe mer utfordrende enn før pandemien, har mange bedrifter klart å tilpasse seg, og endringene har gått raskere i krisetider. Mange av disse tilpasningene vil medføre at veksten etter pandemien blir større og raskere enn uten tilpasningene. Pandemien er derfor nok et eksempel på hvor tilpasningsdyktig næringen er.