Biodrivstoff av tare er en idé som har dukket opp med ujevne mellomrom de siste tiårene. Selv om det er demonstrert at det er mulig å produsere store mengder biomasse ved dyrking av sukkertare og at det er mulig å bruke tare som råstoff for produksjon av etanol, butanol og biogass, har konseptet med tare til biodrivstoff likevel ikke blitt kommersialisert. Hvorfor?

Hovedgrunnen er at dyrkingskostnadene er for høye til at det lønner seg å lage så lavt prisede produkter som biodrivstoff av biomassen. Da hjelper det ikke at sunn fornuft tilsier at det er riktig å lage biodrivstoff av en biomasse som i utgangspunktet ikke blir brukt i mat, som kan dyrkes i enorme mengder i havet uten bruk av gjødsel, matjord og ferskvann, og som muliggjør biodrivstoff med et svært kort karbonkretsløp.

Dyrkere som startet med mål om å bidra til produksjon av bærekraftig biodrivstoff orienterer seg derfor mot markeder der betalingsviljen er større isteden. Derfor ser vi nå et økende antall matprodukter laget av tare og andre makroalger, som enten er dyrket av de nye taredyrkerne eller plukket fra naturlige bestander i fjæra. Bedriftene som står bak forteller om raskt økende interesse, stor etterspørsel og utsolgte produkter. Neste år skal de dyrke og lage enda mer!

Spennende utvikling

Dette er en spennende utvikling, der vi som forbrukere begynner å få lettere tilgang til nye, smaksrike og sunne matvarer som blir produsert av en splitter ny næring. Foreløpig kan man ikke kjøpe mat laget med tare fra norske dyrkere hos dagligvarekjedene her til lands, men her ligger det en stor mulighet og det varer forhåpentligvis ikke lenge før vi ser de første produktene i hyllene. For eksempel tare i wok-blandingen eller som næringsrik salterstatter i brød? Å blande inn tare i alminnelige produkter kan være en nøkkel til å nå opp i store volumer for produsentene og dermed til å nå nye markeder, enten disse er norske eller internasjonale.

Samtidig som denne nye næringen nå etablerer seg i form av små gründerbedrifter langs kysten er det derfor viktig at det settes fart på utviklingen av teknologi langs hele verdikjeden, fra dyrking til prosessering av ferdig produkt. Dette er helt nødvendig dersom tarenæringen skal kunne levere størrelsen, forutsigbarheten og kvaliteten som en industriell skala krever. For å realisere det store potensialet som ligger i miljøvennlig og bærekraftig dyrking av tare langs norskekysten må vi komme i gang med raffinering av biomassen, det vil si en kombinert produksjon der høyt prisede forbindelser ekstraheres ut av biomassen mens restene brukes til for eksempel fermentering til fôrprotein eller produksjon av biodrivstoff. Men slike løp kan være for krevende for små gründerbedrifter. Det forutsetter derfor samarbeid med aktører som tør å investere for å skape en ny biomarin industri. Denne verdiskapingen bør skje i Norge, slik at den nye tarenæringen ikke bare blir en ny råvareleverandør.

Jorunn Skjermo, seniorforsker ved Sintef Ocean Foto: SINTEF Ocean

For å realisere det store potensialet som ligger i miljøvennlig og bærekraftig dyrking av tare langs norskekysten må vi komme i gang med raffinering av biomassen