Før sommerferien setter inn skal den nye havbruksstrategien presenteres av fiskeriministeren. Jeg er spent på hva den kommer til å si om politikken for både havbruk innaskjærs og ute i det åpne havet.

Ragnar Tveterås professor i økonomi. Foto: Privat

Bakteppet for dette er delvis at vi må erstatte arbeidsplasser og verdiskaping i en annen viktig havnæring, nemlig petroleumsnæringen. For to uker siden kom den dramatiske anbefalingen fra International Energy Agency (IEA) at man allerede nå må slutte å utvikle nye olje- og gassfelt for å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 °C. Vi skal ikke forvente at norske politikere trekker i håndbrekket i 2021, men det politiske presset kan føre til man begynner nedbremsingen i tildeling av letelisenser mot en full stopp om ikke altfor mange år.

Sjømat Norge slapp for noen uker siden en rapport om «Fremtidig regulering av produksjon og vekst i havbruk», hvor jeg var involvert i arbeidet sammen med en gruppe fra næringen. Med 2030 som tidshorisont foreslår rapporten at næringen i framtiden skal reguleres på den reelle miljømessige påvirkningen både på lokalitetsnivå og i større sjøområder.

Dette bygger på en forventning om betydelige framskritt i teknologier for måling av utslipp og påvirkning på havmiljøet, herunder villaks. Det er altså ikke MTB som skal begrense produksjonen på lokaliteter og i produksjonsområder, selv om MTB fremdeles anbefales brukt på nasjonalt nivå. Geir Molvik i Cermaq sier det på en annen måte: «Vi tror det er uhensiktsmessig å regulere luftkvalitet basert på antall biler, og ikke det totale utslippet fra alle bilene. Den tilnærmingen mener vi er sunn også når det gjelder havbruksnæringen.»

Flytende lukkede sjøanlegg er også en av mulighetene for å produsere mer fisk med lavere miljøpåvirkning. Nylig ga vi en kunnskapsstatus i rapporten «Bærekraftig vekst med lukkede anlegg i sjø» på oppdrag fra FLO SJØ bedriftsnettverket. En rekke lukkede anleggskonsepter i sjø er blitt bygget, og flere har produsert postsmolt og matfisk. I lukkede sjøanlegg kan laks oppdrettes uten reproduksjon av lakselus til omgivelsene, og med slamoppsamling vil de ha betydelig lavere utslipp av slam enn åpne anlegg.

Lukkede sjøanlegg kan ha et lavere smittepress enn åpne anlegg, men her behøves fortsatt mer forskning for å avdekke muligheter og begrensninger. De kan gi en tilvekst og overlevelse til laksen som er på linje med eller bedre enn produksjon i åpent anlegg. Lukkede sjøanlegg har et energiforbruk som kan være høyere enn effektive åpne anlegg, men betydelig lavere enn landbaserte anlegg for postsmolt og matfisk med bruk av sjøvann.

Stor postsmolt fra lukkede sjøanlegg gir kortere oppholdstid i åpne sjøanlegg, og kan gi mer effektiv bruk og betydelig økt produksjon for dagens oppdrettstillatelser der det i dag benyttes konvensjonelle, åpne oppdrettsanlegg. Bruk av lukkede sjøanlegg kan åpne for bruk av nye sjøarealer og bidra til mer effektiv bruk av dagens oppdrettsarealer, spesielt i områder som av miljømessige årsaker er mindre egnet for konvensjonelle, åpne oppdrettsanlegg.

Flere lukkede anleggskonsepter er modne for sertifisering for kommersiell produksjon. I rapporten peker vi på at myndighetene først må foreta endringer i forskrifter som gir havbruksnæringen tilgang til konsesjonskapasitet (MTB) særlig dedikert for bruk i lukkede sjøanlegg i kommersiell skala. Her er vi på linje med en annen rapport fra Menon som ble skrevet på oppdrag for Nærings- og fiskeridepartementet.

En sentral utfordring for samfunnet er å finne en prising av MTB for lukkede sjøanlegg som tar hensyn til at det er betydelig usikkerhet om hvor høye investerings- og produksjonskostnadene vil bli. Det er grunn til å anta at de blir høyere enn i konvensjonelle åpne anlegg.

De svært høye auksjonsprisene som realiseres av samfunnet for kommersielle MTB tillatelser i dag reflekterer delvis høy lønnsomhet og delvis at disse legges inn i eksisterende anlegg hvor investeringene allerede er gjort.

I sin rapport anbefaler Menon en lav pris i starten.

Myndighetenes tillatelsesordning og prising av MTB i sjø og på land får konsekvenser for energibruk, klima- og miljøavtrykk til næringen. Snart får vi se hva regjeringen tenker om dette i sin havbruksstrategi, og deretter blir det også interessant å se hva ulike partier kommuniserer mot valget i september.