Av: Terje Kjølsøy med kolleger og venner på Aalesundfisk

Mette ble 54 år gammel. Etter litt over 19 måneders kamp mot sykdommen tok kreftene slutt – og et innholdsrikt, men altfor kort liv kom til endes. Vi står igjen med et stort hull i hjertet og en følelse av meningsløshet i det hele.

Jeg hadde den gleden å få jobbet sammen med Mette i snart 20 år, de siste 11 år i Aalesundfisk, hvor Mette jobbet med salg av hvitfisk, laks og diverse andre produkt.

Mette hadde en sjelden kombinasjon av pågangsmot, oppfinnsomhet, snarrådighet, utholdenhet, strategisk overblikk, analytiske evner og gjennomføringsevne. Kombinert med et utadvendt vesen, god humor, rette kommentarer på rett sted, gode språkferdigheter og forhandlingsevne, så var salg definitivt det rette yrkesvalget for henne!

Ikke en stein ble liggende usnudd når løsninger skulle finnes på utfordringer og muligheter. Veldig mange kunder og kolleger i fiskerinæringen ble gode venner av Mette og vi alle kjenner på savnet.

Mette var en del av «underskogen» av særdeles dyktige folk i sjømatnæringen – folk som har vært og er en viktig brikke i utviklingen av denne flotte næringen. Mange av disse hører en aldri noe om … Men de er der og utgjør en livsviktig del av den daglige aktiviteten i hele næringen. De jobber med noe de elsker, de står på, kommer opp med nye ideer, finner nye nisjer og markeder og løser krisene når de oppstår. De jobber for å få til noe – være med å bygge selskap, samfunn og næring – og få den gode følelsen som en får når en vet en har utrettet noe! Dette var også noe som drev Mette i det daglige. Mette har satt dype spor i de av oss som har hatt gleden av å jobbe sammen med henne opp gjennom tidene.

For filetindustrien, som i 2001–2002 var i krisemodus, viste ferskloins seg å bli redningen. Der var Mette sentral i utviklingen – sammen med dyktige kolleger i den gang WestFish Aarsæther sine anlegg i Båtsfjord, Kjøllefjord og Vardø – samt ellers på salgs- og logistikkavdelingen i Ålesund. Salgsjobben gikk dag og natt, på helligdager og tidvis ferie. Flere ganger ble det helt sikkert litt for mye for både mann og barn hjemme, men det var dette hun brant for arbeidsmessig og Runar har i så måte vært en særdeles tålmodig mann.

Som ansatt og kollega var Mette energisk, oppfinnsom, strategisk og gjennomførte alltid det som var oppgaven.

Som venn var Mette oppmerksom, omtenksom og snill og stilte alltid opp om det var noe.

Mette likte å lese – det gikk blant annet mye i historie, filosofi og politikk. Ikke få diskusjoner har vi hatt på reiser og rundt lunsjbordet på dagsaktuelle problemstillinger i inn- og utland!

I fjor mistet Mette og Runar sin sønn Frederik til sykdommen Friedreichs ataksi. Både Mette og Runar har viet mye av sin tid til foreningen Friedreich ataksi og forskning inn mot denne sjeldne sykdommen. Fredrik var lik moren, nektet å la sykdom bestemme over seg. De levde livet til det siste, uten å la sykdommen definere de.

Det å kunne holde motet og livsgleden oppe når en får konstatert alvorlig sykdom er en karakterstyrke som det står respekt av og som ikke alle er forunt. I tillegg å klare å spre energi til andre i en slik situasjon er unikt.

En altfor kort reise er kommet til endes og vi kan kun lære oss å leve med sorgen og savnet, men samtidig glede oss over den tiden vi fikk oppleve sammen med Mette.

Vi sender våre dypeste kondolanser og gode tanker til Runar, Kristoffer og øvrig familie.

Vi lyser fred over Mettes minne.