Vi håper det får Stortinget til å sette fart i vernearbeidet her hjemme, for marint vern virker. Det er faktisk positivt for både naturmangfold, fiskeri, samfunnsøkonomi og lokalbefolkning.
Regjeringen har lenge jobbet med ulike handlingsplaner, mål og prosesser rundt marint vern. Til nå er resultatet at vi har verna et par-tre prosent av norske havområder. Hvorfor går det så sakte? Marint vern er tross alt et av de tiltakene for havhelse som har best dokumentert effekt.
Det er kanskje åpenbart at det er bra for livet i havet å ikke fiske dem opp eller ødelegge stedet de bor. Det er godt dokumentert i vitenskapen at vern er bra for naturen, og at minst 30 prosent vern er nødvendig for en robust og levedyktig natur, også i havet.
Det som kanskje ikke er like godt kjent, er at marint vern også er bra for økonomien og for fisket. Kort fortalt: når fisken, hummeren og annet marint liv får være i fred, vokser de seg store og mange – og sprer seg også utover verneområdets grenser. De blir faktisk så mange og store at det lønner seg totalt sett å opprette verneområder, selv om man mister tilgangen på å fiske i selve området.
Omfattende internasjonal forskning viser at det er fravær av fiske i verneområder som har best effekt. Områder i Europa som er helt beskyttet, har i snitt over tre ganger så mye biomasse av fisk, dobbelt så mange individer, og 19 prosent økning av artsdiversitet enn områder som ikke er vernet. Dette har positive ringvirkninger for fisket i området rundt.
Et konkret eksempel kommer fra Sinai Peninsula marine verneområde i Egypt. Da det ble opprettet, opplevde fiskerne en 66 prosent økning i fiskefangstene, selv om de bare hadde tilgang på to tredjedeler av området de hadde før. Slike eksempler finnes fra hele verden, men enda ikke fra Norge, siden vi knapt har slike områder her.
Marint vern lønner seg også dersom man ser på det som en investering for kloden vår. En rapport fra over hundre økonomer og forskere i 2020 viser at den globale økonomiske gevinsten av å verne 30 prosent av verdens natur vil være minst fem ganger så stor som investeringskostnaden. En annen studie viser at å øke marine verneområder med kun fem prosent globalt kan gi over 20 prosent høyere fangst av fisk, og gi oss mellom 9 og 12 millioner tonn mer mat per år. Å øke vernet til 30 prosent vil altså gi enormt igjen på investeringen.
For lokalbefolkningen generelt er effektive marine verneområder ansett som et gode i de fleste tilfeller. Turisme i forbindelse med verneområder kan føre til store, nye inntekter for lokalsamfunnet. I tillegg kan det føre til at de tradisjonelle næringene styrkes. Det finnes eksempler hvor inntektene fra turisme i verneområdet er mange ganger større enn inntektene fra fisket. For dykkere som vil se og fotografere marint liv, er verneområder et stort trekkplaster.
Det er alltids noen som taper på et verneområde. I praksis er taperne stort sett de som forurenser og driver med intensiv fiske eller andre aktiviteter som ikke er bærekraftige. Olje- og gassnæringen eller oppdrettsnæringa, for eksempel, er skeptiske fordi de da ikke kan bygge nye oljeplattformer eller åpne laksemerder der. Skal vi ha bærekraftig bruk av havområdene våre, slik Erna Solberg har lovet, er dette uansett aktiviteter som må fases ut i flere områder.
Så hva venter vi på? Selvfølgelig er det viktig med en god prosess når verneområder skal opprettes. De viktigste områdene for naturen bør velges ut, for eksempel gyteområder for fisk, samtidig som andre aktører og lokalbefolkning må involveres.
Det er forståelig at det tar noe tid, men slik framdriften er nå, blir det umulig å nå 30 prosent vern innen 2030. Når Stortinget nå skal behandle regjeringens nye verneplan, trenger vi at de setter alvorlig fart i sakene.
Gi oss marine verneområder nå! Det er bevist at marint vern virker. Det er bra for økonomien, det er bra for havet og det er bra for samfunnet. Alle som støtter bærekraftig havbruk – Erna Solberg og regjeringen, fiskeriorganisasjonene, næringsinteresser og lokalsamfunn – bør stå på barrikadene for flere marine verneområder.
