Vi har hatt 20 år med vill utbygging av vindkraft til lands i Norge. Fjellområder er ødelagt, dyr og planter har mista sine leveområder, reindriftsland har gått tapt, og befolkningen i lokalsamfunn har opplevd splittelse. 10 TWh energi er ikke mer enn noen få prosent av den samlede kraftproduksjonen i Norge som er på 153 TWh per år.

Vindkraftbransjens uredelighet og måten NVE har håndtert vindkraftutbygging, på har fått mange kommuner til å være negativ til videre utbygging. Så nå øker presset på våre havområder.

Kraftoverskudd

Trenger vi mer fornybar energi for å komme oss ut av fossilavhengigheten? Svært mange forskere og seriøse naturvernorganisasjoner har lenge sagt at dette ikke er nødvendig. Vi har et stort kraftoverskudd. Det kan vi også ha framover om man bruker den produserte energien på en fornuftig måte. Problemet er at kraftbransjen presser på for å få opp forbruket.

Det var vel ingen som trodde at den raserte naturen i vår inngrepsfrie fjellheim skulle ofres for å skape strøm til kryptovaluta, datasentre og bitcoin?

Bitcoin krever minst 1200 ganger mer strøm per transaksjon enn en normal bank bruker på en korttransaksjon. Den norske regjering ser ut til å være veldig begeistret. I 2016 reduserte de avgiften på elektrisk kraft til datasentre med 90 prosent. Det er noe svært ulogisk ved det å snakke om energiøkonomisering, samtidig som man gir avgiftsfritak til en næring med et enormt energiforbruk.

Argumentasjonen for vindkraft er ofte banal. For eksempel at vi trenger vindkraft for å ha strøm til alle elbilene. Men nei, hvis alle bilene i Norge gikk på strøm, ville det ikke bruke mer enn rundt 5 prosent av det totale strømforbruket i landet. Vi trenger ikke en eneste vindturbin til for å ha nok strøm til alle elbilene.

Havvind

Å bygge ut havvind for å elektrifisere oljeproduksjonen på sokkelen er ikke god klimapolitikk. Gassen som ikke brennes i Norge skal selges til utlandet og vil dermed gi de samme utslippene, men på et annet lands konto i regnskapet. De aller fleste forstår at dette ikke er med på å redde klima.

NVE sitter som konsesjonsmyndighet. Det er de samme folka som synes det var en god idé å ødelegge fuglelivet på Runde (Havsul 1), og som har sagt ja til utbygging på Haramsøya, Frøya, Sørmarkfjellet, Andmyran og Øyfjellet m fl. Har vi virkelig tillit til at denne etaten makter å ta de nødvendige hensyn til natur og fiskerier?

Kanskje er det plasser der vindkraft til havs ikke har stor negativ effekt, men hvordan skal vi stole på at det er disse plassene som blir valgt, og ikke der det er billigst å bygge? Vi må ikke glemme hvor ekstremt langt mange er villige til å gå av økonomiske årsaker.

I Havforskningsinstituttets tildelingsbrev for 2020 står det spesifikt at man mangler kunnskap om «hvordan støy og vibrasjoner fra vindparker til havs påvirker sild og andre pelagiske bestander, særlig i gyteperioden». Dette viser en slags innsikt om manglende kunnskap, men det blir for smalt. Det er veldig mange hensyns som skal tas, til alt livet i havet og til fiskerier og andre næringer. Det vil ta lang tid å etablere denne kunnskapen.

Det er skremmende at ikke flere politikere innser det absurde i å fortsette denne ville ferden

Absurd å fortsette

I tillegg til livet i vannmassene og på havbunnen, må vi ta vare på sjøfuglene. Mer enn 5 millioner par sjøfugler hekker i norske ansvarsområder. De fleste trekkfugler som forlater landet må før eller siden fly over åpne havområder til og fra overvintringsområdene i Europa og Afrika. Havområdene våre brukes også av et stort antall fugler som lever i og av havet hele året.

Alt liv i havet må tas hensyn til. Men vi mennesker krever stadig vekst. Vi må stanse koloniseringen og ødeleggelsene av de andre artenes livsmiljøer. Vi lever langt utover jordas kapasitet, vi lever som om vi har manga jordkloder å ta av. Det er skremmende at ikke flere politikere innser det absurde i å fortsette denne ville ferden. For å gjøre noe med de to største krisene vi står overfor i vår tid – klimaendringer og naturtap – trenger vi først og fremst å få ned forbruket. Klimaendringene henger nøye sammen med forbruk og kravet om vekst i vårt økonomiske system. Sparer vi strøm, så sparer vi natur – også fra havet.

Vi kan ikke være positive til havvind ut fra dagens kunnskapsnivå. Dersom myndighetene skaffer troverdig oversikt over at vi trenger energien og at den monner som bidrag mot klimaproblemet, samt troverdig dokumentasjon på at anlegg ikke vil medføre skader på naturverdier, kan det være aktuelt å vurdere havvind. Altså, minst tre forbehold. Før dette er på plass må en sterk føre-var holdning råde.