Norske bedrifter har brukt koronakrisen til å arbeide med innovasjon og utvikling det siste året. Det underbygger hypotesen om at det alltid kommer noe godt ut av en krise. For sjømatnæringen er det i aller høyeste grad gjeldende, og vinnerne i nisjen vil bli de som har brukt det siste året til å våge å tenkte nytt. Lofotprodukt er et eksempel på et slikt selskap.
Fiskeribladet omtalte tidligere i uken den ferske analysen fra Norges Handelshøyskole i Bergen, som viser at åtte av ti norske bedriftsledere mener de har brukt året til innovasjon. NHH har spurt 1400 toppledere om innovasjonsvilje og -kraft. Resultatene er dermed i aller høyeste grad representativt for norsk næringslivs tilstand etter ett år i krise.
Funnene viser også at det er de bedriftene som har hatt ledig kapasitet i krisen som har kommet best ut av året. Det vil i praksis trolig bety at de bedriftene som ikke permittert sine ansatte, men heller lot dem bruke ledig tid til å tenke nytt, står bedre rustet enn dem som sendte ansatte hjem til Playstation-maskinen.
Derfor har også professor Lasse Lien, mannen bak analysen, vært kritisk til de gode offentlige permitteringsløsningene som har vært. Dette har hindret landets bedrifter i å bruke tiden til å utvikle seg. Dette har trolig professoren helt rett i. Gode støtteordninger er ikke alltid til det beste for nyskapning.
En rekke aktører i sjømatbransjen kan brukes som eksempler på dette. Nedstenging av hotell og restaurantmarkedet har tvunget næringen til å fokusere mer på dagligvaremarkedet enn det de noen gang tidligere har gjort. Det har igjen ført til innovasjon, noe Lofotprodukt kan vise eksempler på.
Insula-selskapet har utviklet både middagsprodukter og andre enkle forbrukerløsninger. Dette har blant annet bidratt til positiv volumvekst. Også flere av de andre sjømatleverandørene har gått i den retningen. Det eneste vi ikke vet, er om det har vært tvingende nødvendig eller bevisste valg.
Dette kan ses i en forbruksøkning på fisk og sjømat med syv prosent i mengde og 11 prosent i verdi per november i fjor. Dermed brytes de siste årenes trend med en nedadgående forbrukskurve. Kanskje blir det korona som snudde fiskesalget.
På vitenskapelig hold sier man gjerne at kriser en gyllen mulighet til å tenke nytt. Året 2020 viser definitivt det, og alt tyder på at de markedsandeler sjømaten har karet til seg, vil styrke produktenes posisjon. Nå gjenstår det å se om forbrukerne er like innovative i sine matvalg.
