Koronakrisen har ført til at en rekke medarbeidere har mistet jobben, andre er permitterte. Selskaper har gått over ende. Også sjømatnæringen har hatt et tøft første halv år, og sett i ettertid er det ikke sikkert den norske permitteringspolitikken var klok. Å sende arbeiderne hjem med full lønn har ikke gitt næringslivet den samme muligheten til å utvikle seg i kriser som tilfellet har vært i en del andre land.

Koronakrisen smalt midt i mars, og ganske tidlig var myndighetene ute med lukrative permitteringsordninger. Arbeidsgiver slapp å lønne de permitterte de første 14 dagene. Det ble kuttet til to dager. Samtidig ble de permitterte sikret 100 prosent lønn de første 18 dagene. I praksis ble altså en del ansatte sendt hjem med full lønn.

Ordningen står i sterk kontrast til det som skjedde i Danmark. Der avtalte regjeringen og arbeidslivsorganisasjonene at staten skulle betale 75 prosent av lønnen, mens arbeidsgiverne skulle dekke resten, for å holde folk i jobb. Dermed var danske ansatte på jobb gjennom krisen.

Kanskje kunne Norge kommet bedre gjennom koronakrisen hadde ikke de ansatte blitt sendt hjem med full lønn?

På webinaret «SjømatPulsen», i regi av Fiskeribladet og IntraFish, i juni kom det frem at professor Lasse Lien ved Norges Handelshøyskole (NHH) mente den norske ordningene kunne medføre at norske næringsliv ikke kom styrket gjennom krisen.

Lien mener at kriser tradisjonelt frigjør tid til å tenke nytt, utvikle, kurse seg, tenke offensivt og til og med kjøpe opp konkurrenter. Nedgangstider er en mulighet for forbedringsaktiviteter, er hans konklusjon. Dette har ikke i like stor grad skjedd i norsk næringsliv i år, fordi arbeiderne ble sendt hjem med full lønn.

Lien sammenligner med ordningen i Danmark, der de ansatte var på jobb, og frykter det har skjedd mer forbedrings- og utviklingsarbeid i bedriftene i Danmark enn i Norge. – Danmark har fått mer produktivitetsforbedringer ut av krisen enn det Norge har gjort. Dette vil kunne få betydning for økonomien totalt sett, er hans konklusjon.

Nå har regjeringen endret de gode permitteringsordningene, men spørsmålet er om myndighetene vil ta kritikk på om hjemsendingen av norsk arbeidere var så bra for næringslivet som de først trodde. Kanskje kunne norske bedrifter kommet enda bedre gjennom krisen hadde vi valgt den danske modellen? 

Når Lien legger frem sine endelige forskningsfunn senere i år, frykter vi det blir konklusjonen. Vi håper derfor myndighetene vil lære av feilvalgene dersom en ny tilsvarende krise skulle oppstå.