Regjeringen har som mål å stimulere til mer miljøvennlig drivstoff. Det gjør de med å varsle økt CO2 avgift i løpet av de neste ti årene. Fra dagens 50 øre per liter, vil den i 2030 være 5,32 kroner per liter. Det har satt sinnene i kok hos enkelte i næringen, som mener økningen vil få dramatiske følger for havflåten.

Fabrikktråleren «Olympic Prawn» er et eksempel på at det er mulig å gå over på mer miljøvennlig drivstoff selv for den havgående flåten. Dieselforbruket har gått fra 15.000 liter i døgnet på rederiets tidligere tråler, «Nordøytrål», til 13.000 liter på «Olympic Prawn». Men den største besparelsen er en halvering av antall turer på havet. En annen store miljøgevinst ligger i å gjenbruke strøm gjennom elektriske vinsjer tilknyttet elektromagnetisme. Når trålen skytes ut, lages det strøm som avlaster hovedmaskineriet.

Eksosvarmen utnyttes også. Den varmer opp vann som igjen sirkuleres innvendig i alle gulvflater, og i rør og rekkverk utvendig. Dette er energi som tidligere gikk rett ut i luften.

Klima og miljøvernminister Sveinung Rotevatn har svart på kritikken med at en grønn omlegging av fiskeflåten trenger både pisk og gulrot, men Rotevatn nevner ikke at han gir nesten alle gulrøttene til en aktør. Mens 34 fiskefartøy har fått til sammen 144 millioner kroner i støtte til grønnere omlegging, har statlig eide Enova gitt Equinors havvindmølle-satsing 3,4 milliarder kroner. Enova finansieres ved en avgift på alt forbruk av elektrisk strøm. Altså er vi alle med og finansierer vindmøllene til havs.

Det aller meste av de 144 millionene til fiskeflåten, antar vi har gått til ulike typer batteripakker til den kystnære flåten. Det er vel og bra, men når målet med klimapolitikken for det meste dreier seg om å få ned CO2 utslipp og produsere mest mulig strøm til havs og til lands, blir denne politikken for ensidig.

Ingen liker å få økte avgifter, og selv om flåten nok tåler en slik økning over ti år, burde ordningen samtidig gi redusert avgift til de rederiene som investerer i miljøtiltak, og dermed bidrar til å få ned utslippene. Pisk og gulrot ville da fungere. Olympic Prawn har ikke mottatt støtte på noen områder til tross for den store miljøgevinsten.

Norsk klimapolitikk bør dreie seg om mer enn CO2 avgift og økt batteridrift. Det må også lønne seg å investere i miljø og få ned utslipp. Da får vi gode miljøtiltak.

Vi ser nok bare begynnelsen på hva vi kan utvikle av miljøprodukt som vil gi mindre utslipp. Norge er fremst i verden på maritim utvikling og bør stimuleres til å beholde den plassen.