I mai er det slutt på miljømerkingen av torsk og hyse, noe som kan få store konsekvenser for norsk fisks markedsposisjon ute. Alarmen har allerede gått hos eksportørene, og vi forstår godt uroen som nå sprer seg. Kombinerer du bortfallet av miljømerket MSC (Marine Stewardship Council) med et usikkert koronamarked, ser det ikke lyst ut.

Den nordøstatlantiske torsken og hysa fikk MSC-sertifikat for første gang 26. april 2010. Dette ble imidlertid gitt med forbehold om at noen vilkår måtte oppfylles innen fem år. Innblandingen av kysttorsk måtte forbedres. Det har ikke skjedd, og først nå virker det som om de enkelte partene har våknet opp.

26. april er dagen da miljømerket MSC bortfaller på torsken og hysa som fiskes innenfor 12. mila. Dette skyldes Norges elendige forvaltning av kysttorsken, og at vi aldri har klart å få skikk på bestandsreguleringen. Det triste er at myndighetene og næringen har hatt ti år på seg å gjøre noe med problemet. Likevel står vi på stedet hvil i dag.

For fiskerinæringen er problemet spesielt ille dersom utestengelsen varer ved. Blant annet fisker kystflåten mesteparten innenfor 12 nautiske mil. Ikke minst gjelder det skreien, og dersom ikke miljømerket er på plass igjen før neste års torske- og skreifiske, er situasjonen virkelig dramatisk.

Miljømerking er spesielt viktig i Storbritannia. Flere matvarekjeder har tatt i bruk miljømerket MSC, som viser at fisket er sertifisert som bærekraftig. Dette er også noe britiske forbrukere er svært opptatt av. Og bærekraft vil bli enda viktigere i tiden som kommer, ikke minst påvirket av koronakrisen.

I svært mange viktige marked har koronakrisen ført til økt søkelys på bærekraft og kortreist mat. Blant annet ser vi at en stor aktør som møbelkjeden Ikea lenge har fokusert på bærekraft når de velger sine matprodukter. Dette er noe som bare vil spre om seg i årene som kommer.

Nå setter fiskerne og myndighetene sin lit til det internasjonale forskningsrådet, ICES, som er i gang med en metoderevidering på kysttorsken. Forskerne ser på dataene for kysttorsken på nytt, og håpet er at det skal ende i bedre forskningsråd i tiden som kommer. Men dette skjer altså vinteren 2020, ti år etter at det ble første gang påpekt.

Det anslås at det etter 27. april vil landes 37.000 tonn torsk i rund vekt i Norge. Velger britene og andre markeder bort denne fisken, hjelper det ikke at vi påstår at fisken er bærekraftig. Det er uholdbart at myndighetene ikke har tiden siden 2010 på å ordne opp. Konsekvensene kan bli at en hel næring blir lammet.