Naturvernforbundet Troms reagerer på at det gis dispensasjon til oppdrettsanlegg i Djupanvika i Kvænangen. Vi har forståelse for at Kvænangen kommune ønsker å sikre arbeidsplasser, men kommunen har også et særlig ansvar for å sikre naturmiljøet og øke incentivene til å satse på næringer som driver miljøvennlig.

Helhetlig ansvar

På kommunens egen hjemmeside står det «Kommunen har et helhetlig ansvar for å forvalte natur og miljø til det beste for samfunnet gjennom bærekraftig bruk og vern».

Naturvernforbundet Troms mener at det ikke bør gis dispensasjon fra gjeldende kystsoneplan til etablering av et midlertidig akvakulturanlegg med et fiskeutsett i Djupanvika. Naturvernforbundet Troms mener videre det er akseptabelt med et utviklingsprosjekt «Donutten» plassert i Karvika der det allerede er en akvakulturtillatelse som per nå ikke er i drift.

Kystfisket får dårligere vilkår

Vi mener at kystfisket, som en fornybarnæring med lavt økologiske fotavtrykk, bør prioriteres av hensyn til miljø og den kulturen vi har her nord med å leve av og med naturen- i henhold til økologiske grenser for bruk.

Vi er derfor sterkt kritiske til en politikk der dispensasjoner gis fra en kystsoneplan som skal sørge for en god arealavklaring. Det gir kystfisket betydelig dårligere vilkår med de konsekvensene det får for miljøvennlige næringer både på lang og kort sikt. Vi ønsker næringer som driver på en måte som ikke skader bestander og økosystemer.

Endefortøyninger i rekefelt

Djupanvika er et viktig område for fiskeri og følgelig – også økologisk viktige område som gytefelt, oppvekstområde, rekefelt og beiteområde- alt dette avgjørende for villfiskbestandene og deres habitater.

I Djupanvika er vi kjent med at endefortøyningene til akvakulturanlegget er lagt inne på selve rekefeltet i området. Dette er sterkt bekymringsfullt siden det er stor usikkerhet rundt virkningene av akvakultur på nettopp rekefelt jmf Havforskningsinstituttet.

Å gi en slik dispensasjon fra kystsoneplanen medfører at oppdrettsnæringen, som ikke har tatt tilstrekkelige grep til at de kan oppfylle sine krav om å drifte bærekraftig, får fordeler på bekostning av natur og miljø og andre næringer. Kystfiskere oppfyller i langt større grad slike krav.

Plikter å løse utfordringer

I Kvænangen er det svært store utfordringer knyttet til ILA-virus og rømminger. Dette innebærer også et betydelige problem med lakselus, noe som gjenspeiles i status for flere av vassdragene i Kvænangen jf. Vitenskapelig råd for lakseforvaltning.

I «Status for norske laksebestander i 2019» av Thorstad, Eva B.og Forseth, Torbjørn, står det noe om de utfordringene akvakulturnæringen har en plikt til å løse før nye arealer tas i bruk. Det burde være et tema og hvis utfordringer gjelder for Kvænangen også:

«Infeksjoner knyttet til fiskeoppdrett er også en betydelig trussel. Kunnskap om effekten er

imidlertid dårlig og usikkerheten om framtidig utvikling stor. Det er behov for mer kunnskap om betydningen av slike infeksjoner. Manglende kunnskap kan medføre at dette er en trussel som undervurderes.»

Klart størst negativ påvirkning

Videre står det: «Rømt oppdrettslaks, lakselus og infeksjoner knyttet til fiskeoppdrett er de største truslene mot norsk villaks. Rømt oppdrettslaks har den største påvirkningen, mens lakselus har den største risikoen for ytterligere skade. Både rømt oppdrettslaks og lakselus framstår som ikkestabiliserte trusler»

Videre er nesten halvparten av sjøørretbestandene i dårlig tilstand. Lakselus er den klart største negative påvirkningen.

Naturvernforbundet i Troms er skuffet over vedtaket fra Kvænangen kommune og vil påklage dette.