For kort tid siden ble det i Bergensavisens «Summetonen» etterlyst hva som skjer med ubåtvraket ved Fedje. Og det er sannelig på sin plass å spørre hva som skjer, om det i det hele tatt skjer noe og i så fall når?
Trenerer heving
For å repetere; ubåten 864 ble senket 9. februar 1945, og vraket ble funnet av KNM Tyr 22. februar 2003, for 18 år siden. Ubåten var på vei til Japan med 67 tonn kvikksølv om bord. Årlig «normalutslipp» av kvikksølv til Nordsjøen er om lag 140 kilo, så 67.000 kilo er enorme mengder.
For åtte år siden skrev jeg leserinnlegget «Å trenere bort et problem.» Fremdeles er alle mine påstander fra den gang om trenering av heving av ubåten riktig. Det eneste som har endret seg er at kostnaden til såkalte utredninger har steget fra 70 millioner til 300 millioner kroner.
Det var – og er forståelig at folk på Fedje er frustrert og forbannet over at vraket ikke blir hevet slik regjeringen har lovet. I valgåret 2009 sa fiskeriminister Helga Pedersen at regjeringen hadde vedtatt at ubåten skulle heves. Både Fedjefolket og resten av befolkningen har rett og slett blitt holdt for narr med fagre løfter og snarlig glemt valgflesk.
Flyttet ansvar
Jeg ringte nylig Fiskeridepartementet for å høre hvilke planer departementet har med ubåten ved Fedje. Nå viste det seg at det ikke lenger var Fiskeridepartement som hadde «ansvaret». Dette var nå overført til Samferdselsdepartementet. Jeg ba om en samtale med samferdselsministeren, men hverken han eller hans statssekretær «var tilgjengelig». Til slutt fikk jeg en av utallige politiske rådgivere i tale, seniorrådgiver Knutsen (Skal tro om det finnes juniorrådgivere?). Da jeg spurte om hvilke planer de hadde med ubåten ved Fedje, ble det taust en stund. Men så gikk det tydeligvis et lys opp for vedkommende, for han utbrøt med begeistring at de nå hadde stabilisert ubåten. På spørsmål om hensikten med stabiliseringen og hvor lenge ubåten skulle ligge stabilisert, kunne han ikke svare, men han antok at det måtte gjennomføres ytterligere utredninger.
Kvikksølv i næringskjeden
Jeg slutter aldri å undres over politikernes tro på at problemer blir borte ved hjelp av utredninger. Det eneste man oppnår er å holde prosessen i gang for derved å slippe å ta beslutninger. Dette er lærebokeksempler i treneringens kunst – stadig komme opp med nye utredninger, alternative forslag, nye metoder, alternative beregningsmodeller – rekken er nærmest uendelig.
Og, klarer man å holde prosessen i gang lenge nok, som jeg har nevnt i flere tidligere leserinnlegg, blir det kanskje ikke nødvendig for politikerne å ta noen beslutning i det hele tatt. Problemet løser seg selv ved at kvikksølvet har flyttet seg selv – ut i havet og inn i næringskjeden.
