Fiskerinæringen har historisk sett lagt grunnlaget for svært mye av den aktiviteten som gir sysselsetting og bosetting på kysten, og den gjør det fortsatt.

Sintef sin rapport, Fiskeflåtens bidrag til samfunnsøkonomisk verdiskaping, fra 2017, viser at hver krone omsatt i fiskeri skaper nesten fem ganger så store verdier ellers i samfunnet. Dette er verdier som kommer hele Norge til gode, og sikrer arbeidsplasser og levende lokalsamfunn langs kysten vår. Den fiskeribaserte verdikjeden representerer en sysselsetning på nesten 28 000 årsverk. Dette betyr at hvert årsverk som gjøres av en fisker skaper 2,14 øvrige årsverk (2017).

Subsidefri næring

Fiskerinæringen var avhengig av statlige subsidier frem til 1990, da ga staten næringen ansvar for å skape lønnsomhet gjennom effektivisering og i dag er næringen subsidiefri og har blitt en stor bidragsyter til velferdssamfunnet.

I år nådde fiskerinæringen en stor milepæl, 100 milliarder i eksportverdi, 37 millioner middagsmåltid hver eneste dag. Gratulerer til hele kyst Norge og til alle som driver med sjømat både til havs og på land, dere gjør en fantastisk jobb for sjømatnasjonen Norge!

To sentrale punkt i Granavolden erklæringen:

Ikke foreta omfordeling av fiskeressurser mellom fartøygrupper.

Ikke gjøre endringer hva gjelder taket for strukturordningen i de ulike flåtegruppene. Strukturkvoter faller tilbake til gruppen ved periodens utløp.

Kvotebeholdning

I kvotemeldingen legges det opp til en statlig kvotebeholdning (kvotebank), der andeler av den årlige kvoten skal inndras fra fiskerne, nasjonaliseres og leies ut igjen for å skaffe merinntekter til staten.

Dette er en form for grunnrenteskatt. Høyre har sagt nei til grunnrentebeskatning for fiskeri- og havbruksnæringen i sitt landsmøte.

Denne formen for særskatt vil også ramme de ansatte om bord i fiskebåtene, da avlønningssystemet til fiskere er lottbasert og henger tett sammen med kvotegrunnlaget til båtene de jobber på.

Vi er også bekymret over at samme instans som har ansvar for forvaltning, tildeling, kontroll og regulering også skal være eier og aktør i samme marked som den er satt til å forvalte.

Det gir en uheldig dobbeltrolle, der statens motiver kan bli dratt i tvil ved reguleringsarbeid og vedtak som kan gi staten som kvoteeier økonomiske fordeler.

- Vanskelig å være enig i en slik særskatt

En grunnrenteskatt kan være til hinder for innovasjon og lokal verdiskaping, og redusert inntjening kan også føre til at rederi vegrer seg for fornying av flåten og bidra til at fiskerne får mer usikre og dårligere arbeidsforhold. Vi ser at den norske fiskeflåten er verdensledende innen innovasjon og nytenking, og at det fører til sikrere og moderne fartøy. Verftsindustrien og utstyrleverandører nyter godt av gode ordre innganger når fiskerinæringen går godt.

En statlig kvotebeholding bryter også med tidligere inngåtte avtaler mellom næringen og staten om at strukturkvoter i sin helhet etter endt strukturtid skal tilfalle flåtegruppen, dette er også stadfestet av høyesterett i «Volstad dommen».

En slik særskatt er ideologisk vanskelig å være enig i, da det innebærer at staten skal overta eierskap til rettigheter som i dag er folkets eiendom, forvaltet av fiskerne. Det er også vanskelig å støtte en innføring av en skatt som ikke tar hensyn til rederienes inntjening/overskudd og som i tillegg også gjør at de ansatte om bord i fiskefartøyene blir skadelidende ved at de får mindre fartøykvoter, som har direkte innvirkning på den enkelte fisker sin lønn. Dette er også et klart brudd på avtalen staten hadde med næringen da strukturering ble tilgjengelig for flåten.

Tilbakemeldinger fra interesseorganisasjoner til både rederi og ansatte om bord på fiskefartøy er samstemte i sine konklusjoner om at dette er en utfordrende måte å skattlegge en næring på.

Strukturkvoter.

Inngåtte avtaler mellom næring og stat bør respekteres, dette gir stabile, forutsigbare og gode rammevilkår for alle parter.

Å utsette tilbakefall av strukturkvoter i 15 år, mot en reduksjon i strukturkvoten, gir ikke bedre forutsigbarhet, men flytter bare diskusjonen ut i tid. Det er også viktig at staten viser seg å være en lojal part mot de aktører som på bakgrunn av avtalen og tidsbegrensningen i strukturkvoter valgte å ikke strukturere, eller valgte å strukturere mindre enn de kanskje ville gjort om en strukturperiode ble avtalt å vare i 35 år.

Det er også et paradoks at staten, ved fiskeridepartementet, gikk helt til høyesterett for å få en rettskraftig dom som slår fast at strukturkvoter skal ha 20-25 års levetid, for deretter å gå tilbake til flåtegruppen, når det nå blir forslått å gi tilgang til å forlenge de samme strukturkvotene med 15 år.

Staten må stå ved sine forpliktelser og avtaler som er inngått, og slik gi tydelige rammer og forutsigbarhet for hele næringen, dette er også helt i tråd med Granavolden-plattformen.

Det er også et uavklart spørsmål rundt avskriving av strukturkvoter om tidsbegrensningen blir forlenget, da de som har strukturert har fått skattemessige fordeler ved å kunne avskrive verdien på strukturkvotene over 20/25 år.

Rekruteringskvoter.

Det er positivt at det foreslås å fortsette utdelingen av rekruteringskvoter, dette vil gi flere mulighet til å etablere seg innen fiskeri. Regjeringen bør vurdere om ikke antall rekrutteringskvoter bør økes og tidsbegrensningen bør også vurderes økt utover 5 år for å sikre at unge fiskere får en mulighet til å legge seg opp egenkapital til investeringer i lukket gruppe.

Fartøylengde og hjemmelslengde

En overgang fra hjemmelslengde til faktisk fartøylengde er problematisk, spesielt for den minste flåtegruppen. Det betyr i praksis at 25% av gruppekvoten til fartøy under 11 meter blir flyttet opp til fartøygruppe over 11 meter. Det vil være meget uheldig å flytte 1/4 av totalkvoten fra en gruppe som er unntatt struktur opp i en gruppe som kan strukturere. Dette vil gjøre rekrutering til fiskerinæringen vanskeligere og man bør se på hvilke andre muligheter man her har.

En overgang fra hjemmelslengde til fartøylengde, på den måten det er skissert i kvotemeldingen, vil bryte med punktet i granavolden erklæringen som sier at man ikke skal foreta omfordeling av fiskeressurser mellom fartøygrupper.

Resolusjon fra Molde Høyre - vedtatt i årsmøtet 27.11.2019:

Molde Høyre er positive til regjeringens intensjoner og deler oppfatningen om at kvotesystemet er modent for revisjon, men ser med bekymring på enkelte element i melding 32 til Stortinget: Et kvotesystem for økt verdiskaping — En fremtidsrettet fiskerinæring, kalt kvotemeldingen.

I kvotemeldingen legges det opp til en statlig kvotebeholdning (kvotebank). Dette er en uheldig ordning, som bryter med tidligere inngåtte avtaler mellom fiskerne og myndighetene. Molde Høyre mener at inngåtte avtaler mellom næring og stat må respekteres, dette gir stabile, forutsigbare og gode rammevilkår for alle parter.

Molde Høyre er positiv til forslaget om tidsbegrenset rekrutteringskvoter. Dette vil ha stor positiv betydning for rekruttering til Fiskerinæringen. Her mener Molde Høyre regjeringen bør vurdere om ikke antall og lengde på rekrutteringskvoter bør økes.

Ved en overgang fra hjemmelslengde til faktisk lengde er vi bekymret for det store kvantumet som kan bli flyttet mellom fartøygruppene. Spesielt må gruppen under 11 meter skjermes, og kvotene til denne gruppen må forbli tilnærmet uendret, noe som er nedfelt i Granavolden-erklæringen.

Molde Høyre mener: