Dette kan medføre tap av fangst og skade på redskap med betydelige økonomiske tap for fiskerne. Dersom hvalene skades eller dør i nota, kan det sette hele fiskeriet i et dårlig lys.

Arne Bjørge, havforsker emeritus, sjøpattedyr Foto: privat

Fiskeridirektoratet har derfor bestemt at dersom det er hval i nota, skal denne åpnes slik at hvalene kan settes fri selv om hele fangsten kan gå tapt.

Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF) har derfor bedt Havforskningsinstituttet og UiT – Norges arktiske universitet, i samarbeid med forskere ved Universitetet i St. Andrews (Skottland), om å utrede og teste metoder for å holde hvalene unna nøtene under sildefisket.

Spekkhogger svømmer under sildebåten «Meløyfjord». Et av Audun Rikardsens fotografier som høster mye ros verden over. Foto: Audun Rikardsen

Isopor-gnikk på et vindu

Etter en evaluering har vi kommet fram til at lyd som gir en ubevisst fryktreaksjon i sentralnervesystemet (såkalt «startle» respons) kan være den beste metoden for å holde knølhval og spekkhogger unna fiskebåtene.

Slike lydsignaler har vist seg å gi gode resultater på sel (havert) og nise i Skottland, men det vil være ulike frekvenser som brukes på ulike arter. Det er derfor viktig å eksperimenter med effekten av lydsignaler på hval under kontrollerte betingelser.

Det vil si få andre forstyrrelser som kan gi virkning på hvalenes atferd. Slike lyder virker i nærområdet rundt båtene og er ikke skadelige for hvalene, og fordi den gir en ubevisst reaksjon er den en lyd det er vanskelig å venne seg til over tid. Lyden virker ubehagelig og vil kunne oppleves for hvalene litt som når vi hører at noen gnikker isopor på et vindu.

Forsøk med lydsignaler

For å teste dette merket vi ti knølhval utenfor Skjervøy i november og desember 2021 med avanserte elektroniske loggere. Disse ble satt fast med sugekopper på hvalene og registrerte hvalenes reaksjon (raske kroppsbevegelser) på lydsignalene.

Merkene var utstyrt med mikrofon (for lydopptak), dybdemålere, akselerasjon- og vinkelmåler, og et videokamera som kontinuerlig registrerte hvalens bevegelser. En time etter at merket var satt på, sendte vi ut lydsignaler med en undervannshøyttaler i flere perioder med 15 minutters mellomrom fra en liten motorbåt ca. 10–20 m fra den merkede hvalen.

Merkene som satt på hvalen, registrerte da både styrken på det mottatte signalet, samt eventuelle reaksjoner hos hvalen på lyden. Ved å repetere denne lyden fikk vi også testet en eventuell tilvenning til lydsignalet.

Resultatene virker lovende, men er nå under opparbeiding, og vil foreligge i løpet av høsten 2022. I tillegg er nye forsøk planlagt utført i november 2022 for å få større sikkerhet i datagrunnlaget, og vi planlegger da også å teste det samme på spekkhoggere, som trolig krever lyd med andre frekvenser.

Tiltrekkes fiskebåter

For å kartlegge hvordan fiskeflåten tiltrekker seg hvalene, merket vi også to spekkhoggere og to knølhvaler med avanserte satellittsender som sender posisjoner og noe dybdedata via satellitter. Disse satt på dyrene fra 8 til 44 døgn.

Selv om dataene ikke er ferdig analysert, indikerer de at enkelte hvaler ser ut til å «spesialisere seg» på å beite rundt fiskebåter når disse er til stede.

I desember 2021 gjorde vi også eksperimenter rundt båter i aktivt sildefiske. Her gjennomførte vi tre repetisjoner av lydsignaler i nærheten av fiskebåten mens ringnota ble halet inn samtidig som vi observerte hvalenes oppførsel i fem minutter før og i fem minutter etter lydsignalet ble utløst.

Lydsignalet som ble brukt, var designet for å være effektivt på spekkhoggere og resultatet var oppsiktsvekkende. Antall spekkhoggere rundt båtene ble redusert med 60 – 95 prosent rett etter lydsignalet ble sendt.

Fruktbart samarbeid

Flere knølhval var også til stede under det første eksperimentet, og antall knølhval ble da redusert med 70 prosent på tross av at signalet som ble brukt var beregnet på spekkhoggere. Antall hval økte igjen etter at lydsignalet var borte.

I sum er de eksperimentene vi allerede har gjennomført svært lovende, men vi bør dokumentere disse bedre med flere repetisjoner over flere sesonger. Også med signaler som er beregnet på begge artene.

Siden lydsignalet er svakt og har kort rekkevidde, vil det ikke skremme hvalene bort fra et stort område, men det har potensial for å holde hvalene unna nota.

Vi håper nå bare at silda og hvalene igjen kommer inn i fjordene til vinteren, og ikke stikker til havs, slik at vi kan gjennomføre en ny sesong med et godt og fruktbart samarbeid med sildefiskeriet også i år.