Norges Miljøvernforbund (NMF) har mottatt et svar fra Eftas overvåkningsorgan Esa på U-864 klagen.
For avfallshåndtering og deponering på land gjelder EØS-avtalens rettsakter 1999/31/EF – Deponidirektivet og 2008/98/EF – Avfallsdirektivet.
Norge har implementert direktivene gjennom avfallsforskriftens kapittel 9. Det er strenge krav til lagring av flytende kvikksølv og ammunisjon på land, noe som brått opphører for et tilsvarende «sjødeponi». NMF spør derfor politikerne; Flytende kvikksølv og ammunisjon tillates ikke å bli lagret i deponi på land, hvorfor skal det da tillates i et sjødeponi?
Etablering av sjødeponi er svært vanskelig å regulere, om ikke umulig. Et sjødeponi av denne karakter gir varig risiko for lekkasje til vannsøylen, til organismer via sedimenter, til luft og til jord over tusenvis av år. Det er også fare for kjemiske reaksjoner (metylkvikksølv). Hvorfor er det ikke etablert et eget «sjødeponi direktiv»? Kanskje svaret på det er at verken politikere eller næringslivet ønsker det!
2000/60/EF – Vanndirektivet er opprettet som vern mot forurensning av vannforekomstene (beskytte, bevare og forbedre vannmiljøet). Det betyr at myndighetenes tiltak og/eller tillatelser kan kun resultere i bedret vannkvalitet, og ikke forverring av den. Det vil si at tiltak som heretter igangsettes og som direkte eller indirekte influerer på kystvannet, skal utelukkende forbedre vannmiljøet. Utslipp som pågår skal opphøre eller utfases. Arbeid, forhold eller tiltak som forverrer vannmiljøet, skal ikke kunne fortsette, langt mindre igangsettes.
Det er ikke annet valg enn å fjerne det farlige avfallet fra sjøbunnen. Selv om det er risiko for forurensning i forbindelse med slamsuging og heving av vrakdeler vil det vel anvendte uttrykket «akseptabelt fotavtrykk» komme til sin rett. Hensikten er å fjerne mesteparten av det farlige avfallet for å forhindre en evigvarende risiko. Vanndirektivets intensjon og retningsvalg følges dermed opp med handling.
Vanndirektivet ble sanksjonert gjennom naturmangfoldloven §26a 14. desember 2018, men det er et problem at vannforskriften ikke avspeiler vanndirektivet. Den norske vannforskriften av 2006 verken transformerer eller implementerer EUs vanndirektiv til norsk rett på en tilfredsstillende måte. Utgangspunktet er at den norske vannforskrift skal, innholdsmessig sett, samsvare med vanndirektivet. Norges eneste handlefrihet er å bestemme formen og midlene for gjennomføringen (EØS-avtalen artikkel 7 litra b).
Ekspertutvalget og politikere forstår sikkert nå at den eneste lovlige og farbare valget er å plukke opp, suge opp og heve U-864. Deretter, lagre det farlige avfallet trygt på land!
