Et løyerlig men relevant spørsmål fra direktøren, som vel her spør om vi kan stole på politikerne i forhold til deres oppfølging av vedtatt norsk fiskeripolitikk.

Les leserbrevet her:

«La oss håpe at vi kan fortsette å stole på politikerne» står det skrevet helt til slutt i artikkelen.

I så måte er vel spørsmålet besvart med et rungende ja fra Maråk og Fiskebåt. For undertegnedes del blir svaret beklageligvis et klart og tydelig nei. Kanskje ikke fordi våre politikere og lange rekke av fiskeriministre går rundt og lyver, men heller at politikken på alle nivåer i mange år har latt være å følge opp våre fiskeripolitiske lovverk.

Lover, en gang ført i penn av politikere, som klart og tydelig illustrerer hva som skal legges til grunn når norsk fiskeripolitikk skal utvikles og iverksettes. Overordnet her er Deltakerloven, Havressursloven og for så vidt Råfiskloven, som senere er erstattet av Fiskesalslaglova.

Lover som jeg anbefaler alle som ikke ønsker å vandre ensom, økonomisk og materielt, til topps i denne næringen å lese. Innholdet i disse lovene uttrykker klart og tydelig hva våre politikere med næringsdepartement og fiskeriminister til stede bør legge til grunn når dagens og fremtidens fiskeripolitikk skal utformes.

Det er snakk om Stortingets vilje, hvis forutsetning er at våre politikere strekker seg etter å følge opp de mål disse lovene har i seg. At kystordførere vil styrke egne regioner, og at fiskeindustribedrifter i egne hjemkommuner sammen med fiskere og folk i små og store kystsamfunn etterlyser en fiskeripolitikk i tråd med lovverket, er en følge av at utøvelse av ansvarlig fiskeripolitikk på alle politiske nivåer har vært fraværende over lang tid.

I så måte har dette selvfølgelig ikke noe med valgkamp å gjøre, som du hevder i ditt innspill godeste direktør. Også Nofimas betraktninger omkring utvikling og konsekvenser av dagens fiskeripolitikk bør vel oppfattes som seriøst fundert.

Dette handler om iverksetting og utøvelse av en fiskeripolitikk som for eksempel Norges Kystfiskarlag sammen med de fleste langs vår kyst i mange år har etterlyst og arbeidet hardt for å få på plass.

Altså en fiskeripolitikk forankret i lover som ansvarlige politikere, mikset opp med departementer og direktorater, tilsynelatende av uforståelige eller forståelige grunner har latt være å følge opp. Derfor mitt klare og tydelige nei til ditt spørsmål:

«Politikere som bare lar det skure å gå er definitivt ikke til å stole på.»

Til slutt gode mann. «Fiskerne har gjort som politikerne ba om. La oss håpe at vi fortsatt kan stole på politikerne», skriver du som sluttord i ditt leserinnlegg.

Her vil jeg snu på din formulering og hevde følgende:

Politikerne har gjort som fiskerne (les Fiskebåt med Fiskarlaget på ryggen) ba om, og i årevis har bedt om.

Sentrale politikere på øverste forvaltningsnivå har lenge vært et altfor lett offer for effektiv og pågående lobbyvirksomhet fra Norges Fiskarlag.

Et Fiskarlag som med et dyktig, kommersielt og økonomisk sterkt Fiskebåt på ryggen, har fått det slik de har bedt om og fortsatt vil ha det i norsk fiskerinæring.

Trangen til å gjøre seg rik på fellesskapets bekostning, og å få grådighet til å virke som en god idé, er logisk nok oppnåelig når man besitter muligheten til å gjøre politisk makt om til privat profitt.

Etter undertegnedes mening en lite smart og lite fremtidsrettet utvikling av våre fiskerier. En utvikling som lenge har røynet på hos kystfiskerne og i våre kystsamfunn. En utvikling som Fiskarlag og Fiskebåt får ta hovedæren for når historien skal skrives.

Imens må vi alle ta inn over oss, at stikk i strid med og nærmest i suveren forakt for lover og Stortingets vilje, er din og Fiskebåts drøm om en strømlinjeformet framtid for våre fiskerier, bygget på stort og dyrt og mye på de få, dessverre på god vei til å bli en realitet.

Men det bærer fryktelig galt av sted.

Derfor er fiskeripolitikken altfor viktig til å overlates til en minister eller til en fiskarlagsformann. Den angår alle oss som bor langs kysten.

I Norges Kystfiskarlag har vi i alle år motarbeidet en utvikling hvor kapital og den sterkestes rett til å kare til seg av ressursene stadig blir mer og mer toneangivende.

Kystfiskarlaget har i over tretti år med samfunnsansvar i fokus, arbeidet for at lover, regler og rammebetingelser sikrer at rettighetene til våre ressurser kommer fellesskapet til gode, og at ressursfordeling, lønnsomhet og verdiskapning sees i et samfunnsmessig perspektiv.

Det er fiskeressurser i Vår Herres oppdrettsanlegg det er snakk om. Ingen av oss, på store eller små båter, har til dags dato hatt fem øres utgift på fisken vi henter der og tar i land og selger.

Naturlig nok eies den derfor av det norske folk i fellesskap.