Selv om det er riktig som avisen skriver at sesongen så langt har vært turbulent, betyr det ikke at vi bør gå bort fra etablerte prinsipper.
Norge deler torskebestanden med Russland. I flere tiår har vi basert oss på rådene fra Det internasjonale rådet fra havforskning (ICES). I tillegg har vi en velfundert forvaltningsregel for torsk som ble innført i 2003, og som skal bidra til bærekraftig langtidsutbytte fra bestanden. Den setter begrensninger på hvor mye torskekvoten kan økes og reduseres fra et år til neste år, blant annet av hensyn til forutsigbarhet for næringen og markedet. Under revisjonen i 2016 ble årlig maksimal kvoteendring økt fra 10 til 20 prosent, med støtte fra hoveddelen av norsk næring.
Det er ikke gitt hva som blir utfallet for torskekvoten i 2022, selv om fjorårets prognoser viste nedgang fra 2021-nivået.
ICES har gjennomført en metoderevisjon på torsk og dagens forvaltningsregel skal opp til revisjon neste år. Alle næringsaktørene kan gi sine innspill både til prosessen med revisjon av forvaltningsreglene og til forhandlingene, noe jeg oppfordrer næringen til å gjøre. Dialogen med næringen er viktig for å gi legitimitet og lojalitet til avgjørelsene som fattes, og blir lagt stor vekt på.
Koronapandemien har ført til redusert etterspørsel etter torsk og annen sjømat, blant annet fra det viktige hotell- og restaurantmarkedet. Dette har påvirket eksporten og prisene. Aldri før har vi opplevd så kjappe endringer i vår etterspørsel, i så mange markeder, på samme tid. Pandemien har vært en ekstraordinær situasjon, men vi skal tilbake til en normalsituasjon. Gjenåpning av markedene vil igjen føre til økt etterspørsel etter torsk og annen sjømat.
Jeg har gjennom hele pandemien hatt faste møter og tett kontakt med næringen. Vi har både mottatt og oppfordret næringen til å komme med innspill med tanke på årets sesong. Så er det vår jobb å vurdere hvilke effekter det som foreslås, vil ha på sesongens markedsutfordringer.
Næringen har vært spesielt opptatt av å videreføre fjorårets ordning med mulighet på fartøynivå å overføre inntil ti prosent av torskekvoten til neste år.
Erfaringene fra 2009 og 2013 var at markedsutfordringene gikk verst ut over de minste fartøyene, siden de ikke var i stand til å fiske kvoten sin på høsten. Dette er en viktig erfaring som jeg er spesielt opptatt av. Råfisklaget har reguleringsmyndighet for å kunne legge til rette for en hensiktsmessig avvikling av fisket, og jeg skal på nytt møte Råfisklaget om denne saken og hvilke strategier de vurderer for mulige reguleringer av fisketakten.
Så er jeg helt enig med Fiskeribladet at det er min jobb å tenke helhetlig og se det store bildet. Til det bildet hører det også med å holde fast på enkelte etablerte prinsipper i det som må kunne sies å være et mangeårig, vellykket fiskerisamarbeid med våre naboer i øst.
