6. september, hevder Torbjørn Trondsen, professor emeritus ved Norges fiskerihøgskole og medlem av Kystens tankesmie, at nordnorske fiskefartøys andel av den norske totalfangsten har sunket fra 47 prosent i 1977 til 36 prosent i 2017. Trondsens tall og figur lar seg ikke reprodusere ved bruk av offisiell publisert fangststatistikk.
Tilbake på gamle høyder og vel så det
Hvis en bruker de offisielle fangsttallene for Norge og for fiskeflåten i Nordland, Troms og Finnmark for årene 1977, 1987 og 1990 så finner en at den nordnorske andelen var på 31,5 prosent i 1977, 24,7 prosent og 20,8 prosent i 1990. Disse tallene fremgår av tabellen nedenfor.
I tillegg er det også et kvantum som ikke er fylkesfordelt, men dette kvantumet er ikke stort nok fra 1977 til 1990 til å bringe oss opp på de nivåer Trondsen hevder at den nordnorske fangstandelen da var.
Ifølge fangststatistikken som jeg har gjennomgått og også andre kilder som er bygget på denne (for eksempel Stortingsmelding. nr. 21 (2006–2007) Strukturpolitikk for fiskeflåten), så sank de nordnorske fartøyenes fangstandel fram til 1990, for så å øke igjen etter dette. Fra 2008 til 2017 har den økt til over 39 prosent. Fangststatistikken viser også at nordnorske fartøys samlede fangstkvantum er høyere i dag enn hva det var for eksempel i 1979. (Her tas det forbehold om at tallene i Fiskeridirektoratets base er endelige).
Tull i tallmaterialet gir feil konklusjon
Litt tull med tall i Trondsen materiale gjør at hans beregning av den nordnorske andelen før 1990 blir for høy. Dermed blir også kurven over fartøyfylke i innlegget feil.
Trondsens konklusjon om at nordnorske fiskefartøy har tapt fangstandeler av den norske totalfangsten etter 1990 underbygges derfor ikke av den publiserte offisielle fangststatistikken som Trondsen viser til.
Fangststatistikken viser tvert imot at nordnorske fartøy har økt sin andel av det norske totalkvantumet både i forhold til 1977 og 1990. Trondsen er klar over at det er gjort feil i databehandlinga som igjen har ført til feil i leserinnlegget. Jeg har oppfordret han til å snarest korrigere innlegget, men han har valgt å la innlegget bli stående offentlig, ukorrigert og ukommentert inntil videre. Det mener jeg er kritikkverdig.
Ansvar for korrekt formidling og etterprøvbarhet
Akademikere har stor faglig frihet, men en samfunnsdebattant som benytter sin akademiske tittel og sin institusjonstilknytning i en offentlig debatt (sjøl om vedkommende er pensjonert), skal etter mitt skjønn også forholde seg til god vitenskapelig praksis og de gjeldende forskningsetiske retningslinjer når de utfører forskning eller formidling.
God vitenskapelig praksis tilsier at en så snart som mulig skal trekke tilbake eller korrigere påviste feil i det en har formidlet. For å unngå å bli produsent av alternative fakta om fiskeri, bør Trondsen, snarest sørge for å få sitt leserinnlegg korrigert slik at det samsvarer med det som kan dokumenteres og etterprøves. Som kunnskapsprodusenter har vi begge et ansvar for at det som framstilles som fakta i den fiskeripolitiske debatten er korrekt.
Tabellen viser landet fangst (i 1000 tonn) etter fartøyets fylke 1977, 1979 og 1990.
Kilde: Norges Offisielle Statistikk, Fiskeristatistikk 1977, 1979, 1987 og 1990, Statistisk sentralbyrå. Tall for 2017 er henta fra Fiskeridirektoratets fangstdatabase (Uoppgitt fangst er fratrukket i totalfangst for alle år, fordeling av uoppgitt fangst vil påvirke andelene)
Du kan lese Trondsens tilsvar til saken
