«Å dumpe to millioner tonn gruveslam i Repparfjorden vil få katastrofale følger for både kysttorskens gyting og oppvekst, samt den øvrige økologiske balansen i Repparfjorden.»

Dette hevder Inge Arne Eriksen, leder i den sjøsamiske organisasjonen Bivdu, i et innlegg i Fiskeribladet.

Eriksens påstand har ingen rot i virkeligheten. Det er åpenbart at han ikke engang har prøvd å skaffe seg elementær kunnskap om gruveprosjektet før han strør om seg med påstander om hvilken dommedag Repparfjorden vil oppleve om gruveselskapet Nussir ASA gjennomfører den godkjente deponeringa av gruveavgang i fjorden.

Repparfjord som fiskefjord

Eriksen prøver å skape inntrykk av at Repparfjord er en rik fiskefjord. Så er ikke tilfelle.

I et intervju med den samiske avisa Sagat den 7. mars i 2019 uttalte sjøsamen Ingar Eira fra Kvalsund – stedet hvor gruvedriften skal foregå – følgende:

«Erfarne fiskere forteller at Repparfjorden aldri har vært det man kan si er en fiskerik fjord. Fisken kom inn i Repparfjorden den gang der var sild. Den kom inn med silda, og den for ut med silda. Det har vært så dårlig med fjorden at de lokale fiskerne må ut i Sammelsundet for å berge vårtorskelotten.»

Oddmund Enoksen, SV-medlem og advokat Foto: Privat

Dette harmonerer med NIKU Oppdragsrapport 70/2011 – Konsekvenser for sjøsamisk bruk av Repparfjorden og sjønære arealer, som ble utarbeida som del av konsekvensutredninga for den planlagte gruvedrifta. Her kan vi lese følgende:

«Fiskeressursene i fjorden er imidlertid sterkt redusert i forhold til 1950-60-tallet, da det ble tatt opp flere hundre tonn fisk fra Repparfjord.»

«Den samlede økonomiske verdien av dagens næringsfiske i Repparfjorden er liten.»

«Fisket i fjorden har betydning for enkeltbrukere, men ut ifra at både antall fiskere og fangstmengden er sterkt redusert i forhold til tidligere år er det lokale fisket i fjorden neppe av vesentlig betydning for majoriteten av befolkningen i området i dag.»

«Det foreligger ikke dokumentasjon på at et eventuelt sjødeponi vil medføre irreversibel skade eller ødeleggelse av lokalt fiske i Repparfjord.»

Det er også illustrerende at Sametingets egen rådgiver skreiv følgende i et notat til Sametingsrådet om gruveprosjekt i 2012:

«Kontakten med det sjøsamiske samfunnet og sjøsamiske fiskere har ikke vært til stede, noe som i hovedsak skyldes at det ikke er aktive lokale fiskere i Repparfjorden.»

«Tungmetallholdig avfall»

Eriksen skriver at det skal «dumpes 2 millioner tonn tungmetallholdig avfall» i Repparfjorden, og at dette vil få katastrofale følger for kysttorsken og den økologiske balansen.

Dette stemmer ikke. Da Miljødirektoratet innvilga utslippstillatelse til Nussir ASA i 2016, ble det lagt til grunn at det årlige utslippet av kobber fra avgangsmassene som skulle deponeres i sjøen, ville være på rundt 40 kilo.

Til sammenligning var den naturlige årlige tilgangen på kobber til fjorden 600 kilo. Alene fra Repparfjordelva ville fjorden årlig bli tilført 500 kilo kobber, det vil si mer enn 12 ganger som mye tungmetaller som fra sjødeponiet.

Miljødirektoratet konkluderte med at sjødeponiet ikke ville få negative konsekvenser av betydning for livet i fjorden. Ikke for torsken. Og ikke for laksen.

Det ble i den forbindelse vist til at laksesmolten oppholdt seg kort tid i fjorden og at den ville vandre i de øverste meterne av vannsøylen hvor det ikke ville være noen påvirkning fra deponiet.

For kysttorsken ble det vist til at den gyter i de frie vassmassene og at det var liten sannsynlighet for noen vesentlig skade på art og bestand.

Miljødirektoratet er vår fremste miljømyndighet. Når denne myndigheten ikke er i nærheten av å beskrive de katastrofale følgene som Eriksen slår om seg med, er det vel mye som tyder på at Eriksen og Bivdu ikke akkurat har truffet blink.

Alternativer til sjødeponi

Eriksens alternativ er å vente med ny gruvedrift til man finner ei løsning for bruk eller gjenvinning av gruveavgangen.

Dette er ikke noe reelt alternativ. Det ville Eriksen ha kunnet få bekrefta om han hadde lest utredninga om konsekvensene av et eventuelt forbud mot sjødeponi som Miljødirektoratet utarbeida 24. januar 2019.

Direktoratet konkluderte der med at det ikke var realistisk å se for seg gruvevirksomhet uten behov for deponi.

Og om valget mellom sjødeponi og landdeponi var direktoratets konklusjon denne:

«Etter vår vurdering vil det ved etablering av ny mineralvirksomhet være mest hensiktsmessig å gjøre konkrete individuelle vurderinger av mulige deponialternativer som omfatter bl.a. naturmangfold, økologi, geologi, kjemikalier, geografi, kostnader og effekter på andre næringer og samfunnsinteresser. Norge har en lang kyst, og mange mineralske ressurser ligger slik til at deponering i sjø kan være et alternativ. I de to aktuelle eksemplene fra nyere tid (Nussir og Nordic Rutile) har sjødeponi vært det totalt sett beste alternativet når både miljø og samfunnsøkonomi er blitt vurdert. Landdeponialternativene i disse eksemplene ble vurdert til ikke å være miljømessig vesentlig bedre enn sjødeponi.»

Sjødeponi i Repparfjorden er ikke bare et godt alternativ. Det er faktisk beste alternativ.