Både Maråk og jeg sitter i forhandlingene som pågår mellom Norge, EU og UK. Vi vet dermed hvordan dette fungerer. Tredjelandskvoten er i år på over 100 tusen tonn og de siste årene har ikke EU kunnet benytte seg av hele dette kvantumet. Ufordelt kvantum av denne kvoten har derfor årlig vært tilbakeført norske fiskere og fordelt i henhold til norsk kvotefordeling mellom gruppene.
Det er ingenting som har forandret seg i retning av at EU/UK i år skal kunne fiske en større del av tredjelandskvoten i 2021 enn de senere år. Faktum er at andelen utnyttelse av denne kvoten går ned år for år, særlig i år med høyere totalkvote.
Norges Kystfiskarlag har sammen med særlig Norges Råfisklag og Fiskekjøpernes forening frontet at en del av norsk totalkvote burde vært overført til 2022. Vi ønsket i så måte at ubenyttet tredjelandskvote kunne overføres til neste år for å ta bort litt av markedstrykket i dagens situasjon. Vi har en enighet med Russland om kvoteflex på 10% årlig. Norge har derfor innført kvoteflex på gruppenivå som har vært aktiv i over et halvt tiår. Fiskebåt har for å sikre sine medlemmer, nylig jobbet fram en ordning hvor dette gjelder på fartøynivå og hvert fartøy kan overføre 10 prosent til neste år.
Ministeren mener at på bakgrunn av denne ordningen på fartøynivå er det ikke mulig å skyve på kvoter utover dette uten å risikere å komme i konflikt med den norsk/russiske avtalen. At tredjelandskvoten derfor blir refordelt fremfor å skyves til neste år handler derfor ikke om manglende respekt.
At Fiskebåt jobber for større norske kvoteandeler til sine medlemmer er ikke noe nytt. At den samme organisasjonen forsøker å bruke «Historiske rettigheter» fremfor «nærhet til ressursen» som prinsipp for ressursfordeling er heller ikke nytt.
Vi ser at stadig flere lokalsamfunn utarmes – Riksrevisjonen pekte på det samme i sin rapport om utviklingen i norsk fiskerinæring. Fiskeressursene som skal bidra til lønnsom aktivitet i samfunnene med nærhet til ressursen gjør ikke det. Isteden ser man en økt berikelse av noen få store rederi på bekostning av samfunnet for øvrig.
Norges Kystfiskarlag har derfor i lang tid tatt til orde for en ny ressursfordelingsdebatt som kan bidra til at formålsparagrafen i Havressurslova etterleves. At alle kystsamfunn igjen får muligheten til å blomstre i takt med havet. Det handler om respekt for loven, respekt for kystsamfunnene og ikke pengeboka til noen få allerede rike stor-redere!
