Da regjeringen la frem havstrategien «Ny vekst, stolt historie» i 2017 og den oppdaterte havstrategien «Blå muligheter» i 2019 var signalene klare: «Vi vet ikke alt om fremtiden. Det vi vet med sikkerhet, er at havet blir en sentral bidragsyter til fremtidig velstand og vekst.»

Det er ganske åpenbart, men vi sier det likevel: Alt utstyr som brukes i havet må komme fra fastlandet, og alt det vi høster i havet må også bringes til land et sted. Det gjør oss helt avhengige av en solid infrastruktur langs hele den norske kysten.

OECD-rapporten «The Ocean Economy in 2030» slo i 2016 fast at de havbaserte næringen ville doble sitt bidrag til den globale økonomien frem mot 2030. Med verdens nest lengste kystlinje - bare slått av Canada - har Norge en stor mulighet for å ta del i denne økonomiske veksten. Vi har mer kunnskap om havet enn de fleste, og vi har også teknologi til å høste havets frukter, enten det er mat, medisiner eller energi både over og under havoverflaten.

Alt dette har vi tydeligvis glemt. En fersk rapport fra Menon Economics viser at kyst og sjøtransport det siste tiåret har fått langt mindre bevilgninger enn rammene som er satt i Nasjonal transportplan (NTP). Det hevdes at de fleste næringstransporter starter på en dårlig fylkesvei som ikke er skikket for tungtransport. Da er det rart at vi ikke ser oftere ut mot kysten og sjøtransportens riksveg 1.

Da regjeringen la frem ny Nasjonal transportplan (2022-2033) i mars, var det fortsatt med en pinlig svak innsats på sjøtransport. Kun 3,8 prosent av de totale transportressursene skal brukes på kyst. Det gjør at vi ikke er i nærheten av å nå de ambisiøse klimamålene for transportsektoren, som regjeringen mener skal oppfylle våre forpliktelser i Paris-avtalen.

Ironisk nok viser grunnprognosene fra forrige NTP at antall tunge lastebiler skal øke med hele 70 prosent de neste 30 årene. I rapporten «Fra kyst til marked» forventer Norges Lastebileier-Forbund (NLF) at det blir enda verre i nord med en fordobling av trafikken på bare ti år.

Ved siden av å undergrave klimamålene, vil denne veksten sørge for en betydelig svekket trafikksikkerhet, spesielt langs kysten der tungtransporten ofte går på dårlige fylkesveier. De siste årene er det ropt varsku om en dramatisk økning i dårlig utstyrte utenlandske kjøretøyer som setter liv og helse i fare.

Svekkelsen av kyst og sjøtransport vil gå utover den grønne omstillingen som tar utgangspunkt i havet og mulighetene dette gir for lokalt næringsliv. Stortinget må derfor ta ansvar der regjeringen svikter, og sørge for at NTP ivaretar kystens behov og legger til rette for at nye næringer i havrommet kan vokse frem.

Sjøtransportens konkurransekraft må styrkes gjennom større bevilgninger til farledsutbygging, bedre vei- og banetilknytning til havnene på land, og større investeringsmidler til havnene og godsoverføring. I tillegg må fiskeri- og sjømathavnene inkluderes i planene og være et statlig ansvar.

Vi mener tiår med manglende satsing på kysten krever at Stortinget nå lanserer et kystløft. Kystens andel av NTP bør økes til minst 5 prosent i 2025 og 7 prosent i 2029. Kyst-Norge kan ikke leve med røde tall hvis vi vil ha grønn vekst langs den blå sjøveien.

Les også